Heshet: Hva kan årsaken være?

Å plutselig bli hås er et vanlig problem. Noen kan miste temmen helt noen dager. Det er flere årsaker til kortvarig og langvarig heshet,.

HÅS? Flere sykdommer og tilstander kan medføre at du blir hes, eller mister stemmen. For de fleste er det et midlertidig problem - snart kommer stemmen tilbake. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HÅS? Flere sykdommer og tilstander kan medføre at du blir hes, eller mister stemmen. For de fleste er det et midlertidig problem - snart kommer stemmen tilbake. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Stemmebåndene er bevegelige bindevevsstrukturer som sitter på spenn i strupen (larynx), et område med kompleks anatomi og mange små strukturer.

Når luft presses opp fra lungene vibrerer stemmebåndene og danner lyd som videre formes til tale, blant annet av assosiert muskulatur i halsen, tunge og lepper. Heshet kan være et tegn på sykdom eller skade i ett eller begge stemmebånd, eller indirekte påvirkning av disse ved nerveskader.

Vanlig problem

Heshet er et vanlig problem, spesielt hos røykere, men er en relativt sjelden grunn til å oppsøke lege.

De som søker lege grunnet heshet er ofte avhengig av stemmen til daglig, som for eksempel lærere eller sangere. En av de vanligste årsakene til uttalt heshet er en betennelse i stemmebåndene i forbindelse med overbruk eller en infeksjon (laryngitt).

All heshet som er langvarig, over 3 uker, må anses som unormalt og bør utredes av lege. Videre følger noen årsaker til plutselig eller langvarig heshet.

Følgende er ulike årsaker til heshet.

Plutselig heshet

  • Betennelse i strupen (laryngitt), for eksempel grunnet luftveisinfeksjon eller overbruk. - Allergisk reaksjon som medfører hevelse i strupen.
  • Stoffer som irriterer stemmebåndene, som for eksempel sigarettrøyk.
  • Bruk av visse legemidler, som for eksempel inhalasjonssteroider.
  • Overbelastning av stemmen og stemmebånd, som for eksempel roping, hoste eller oppkast.
  • Stemmeskifte (gutter i puberteten).

Langvarig heshet (mer enn 3 uker)

  • Betennelse i strupen (laryngitt), for eksempel grunnet stemmemisbruk eller røyking.
  • Lavt stoffskifte.
  • Stemmebåndsknuter og andre godartede forandringer på stemmebåndene.
  • Lammelse av stemmebåndene og ulike nevrologiske sykdommer.
  • Strupekreft.
  • Annen kreft som affiserer nerver som er viktige for stemmebruk.
  • Røyking.
  • Skade på assosierte strukturer eller nerver som følge av kirurgi.

Diagnostikk og utredning

For den undersøkende legen gjelder det å forsøke skille mellom ufarlige årsaker og potensielt mer alvorlige årsaker til heshet, som kreftsykdom, som alltid må utredes videre ved mistanke - da må symptomer og tegn, varighet og eventuelle tilleggsopplysninger tas i betraktning og vurderes helhetlig.

Det vanlige er likevel det vanligste, og heshet i forbindelse med en infeksjon eller intermitterende heshet hos personer som har brukt stemmen mye i det siste, er eksempler på mindre bekymringsverdige årsaker.

Noen faktorer som kan telle i retning av en potensielt mer alvorlig årsak:

  • Vedvarende eller progredierende heshet i 3 uker eller mer
  • Vansker eller smerter ved svelging
  • Øresmerter
  • Vekttap eller nedsatt allmenntilstand
  • Blodig oppspytt (hemoptyse)
  • Stort forbruk av tobakk

Ved unormal heshet som bør utredes videre vil fastlegen undersøke den øvrige kroppslige tilstanden før pasienten henvises videre til spesialistutredning. Videre undersøkelse kan være å se på stemmebåndene via et såkalt laryngoskop, som kan vise forandringer på eller i relasjon til stemmebåndene. I tillegg vil andre bildediagnostiske undersøkelser kunne være aktuelle.

Kilder

Denne artikkelen er skrevet av Rune Erlandsen, 29.11.2018, Kilder: lvh.no bestpractice.bmj.com
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen 22.09.2003, sist oppdatert av Cecile Arentz-Hansen 21.01.2007, men er betydelig revidert og utvidet.
Siste revisjon: 05.05.2022

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring