Atopi

Atopi er et begrep som betyr at man er arvelig disponert for sykdommer som astma, allergisk rhinitt eller atopisk eksem.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er atopi?10-20 % av befolkningen har atopi. Ikke alle med atopi får allergiske plager, men de har større risiko enn andre for å få allergiske sykdommer i løpet av livet. Det er fordi atopikere (de som har atopi) har et overfølsomt immunsystem. Partikler som de fleste mennesker tåler å komme i kontakt med, for eksempel pollen fra forskjellige planter og trær og dyrehår, kan hos slike personer utløse en immunreaksjon. Immunsystemet lager da et spesielt antistoff, nemlig IgE immunglobuliner, mot det allergenet (stoffet) som det er overfølsomt for. En blodprøve kan bestemme om du produserer for mye IgE mot allergener som for eksempel bjørkepollen, kattehår eller muggsopp. Slike undersøkelser blir ofte gjort for å teste om en person er allergisk eller ikke.

Allergisk rhinittHvis du er plaget med tett nese, renning i nesen og nysing, kan du ha allergisk rhinitt (allergisk betennelse i neseslimhinnen). Høysnue kaller vi det hvis plagene bare dukker opp om sommeren. Noen kan også ha symptomer hele året, såkalt helårsrhinitt. Mange får samtidig kløende og rennende øyne. Den vanligste årsaken er allergi mot pollen og pelsdyr. Allergisk rhinitt starter ofte i førskolealderen og er som regel mest plagsomt i skoleårene. Risikoen for å få sykdommen er størst hvis en av foreldrene har en atopisk sykdom. Hvis begge foreldrene er allergikere, er risikoen for at barna får allergi over 50 %.

Atopisk eksemAtopisk eksem er et rødt, kløende utslett som oppstår på bestemte steder på kroppen. I motsetning til høysnue, er atopisk eksem ikke en allergisk reaksjon mot pollen eller andre partikler i luften (allergener). Eksemet kan være utløst av eller bli verre av bestemte matvarer, men hos mange finner man ikke noen grunn til at de har fått eksem. Atopisk eksem starter som oftest i spedbarnsalderen, men mange barn blir kvitt eksemet før de begynner på skolen. De fleste blir helt bra i puberteten, men noen få har eksem også som voksne. Selv om eksemet forsvinner, har de fleste tørr hud, de har det vi kaller en atopisk hudtype.

Allergisk astmaAtopikere er også disponert for å få astma. Utvikling av astma hos en som har atopi avhenger av at personen blir utsatt for allergener, infeksjoner eller andre miljøfaktorer. Nesten alle barn med astma har atopi. De fleste voksne astmatikere er også atopikere. Det er lurt å finne ut om en astmatiker har atopi fordi han eller hun da kan prøve å unngå de allergenene som utløser anfall eller forsøke allergimedisiner.

Tre eller færre symptomerHvor mye plager en atopiker har, varierer fra person til person. Noen får både astma, allergi og eksem. Andre har bare ett av symptomene på atopi. I familier med tendens til atopi er det ofte slik at dette uttrykker seg på forskjellig måte hos ulike familiemedlemmer. Én har kanskje astma, mens en annen har allergi. De fleste har mest plager i barneårene, og mange blir mye bedre eller helt bra i voksen alder.

Kilde: Allmennmedisin, 1997, Steinar Hunskår (red.)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring