Vanlige kryssreaksjoner ved allergi: Vær oppmerksom på disse matvarene

Mange med pollenallergi får plager når de spiser visse matvarer.

KRYSSREAKSJON: Mange ulike matvarer kan gi kryssreaksjoner hos allergikere. Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTB
KRYSSREAKSJON: Mange ulike matvarer kan gi kryssreaksjoner hos allergikere. Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vår- og sommersesongen er for allergikere ofte synonym med rennende og kløende øyne, kløende hals og tung pust. For mange er det imidlertid ikke bare pollenstøvet som gir plager – også enkelte matvarer kan volde problemer på grunn av kryssreaksjoner.

Men hva er kryssallergi egentlig? Og hvilke matvarer skal du være oppmerksom på?

Hva er kryssallergi?

Som pollenallergiker kan du oppleve å få allergiske symptomer når du spiser visse matvarer. Kroppen reagerer fordi den ikke kan skille mellom de allergiframkallende proteinene som er i pollen og proteinene som er i maten, fordi de likner på hverandre. Dette kalles for en kryssreaksjon.

Ikke alle pollenallergikere opplever kryssreaksjoner, men blant de som er allergiske mot bjørk, gress og burot er det ganske vanlig.

LES OGSÅ: Kryssallergi rammer hyppig.

Vanlige kryssreaksjoner

Det er ikke vanlig å reagere på alle matvarene som er listet opp nedenfor. Hvis du ikke får symptomer når du spiser en matvare, er det ikke nødvendig å utelukke den fra kosten din selv om den står på listen.

Reagerer du på en av matvarene, kan det være du tåler matvaren etter den er blitt varmebehandlet. Ved kryssreaksjon er det proteinene i maten du reagerer på, og disse endrer seg nemlig ved oppvarming.

Listene kan brukes til å gi deg en pekepinn på hvilke matvarer du bør være oppmerksom på.

TREPOLLEN: Bjørk, hassel, or, selje, pil og vier gir ofte pollenallergi. Foto: ALEX_UGALEK / Shutterstock / NTB
TREPOLLEN: Bjørk, hassel, or, selje, pil og vier gir ofte pollenallergi. Foto: ALEX_UGALEK / Shutterstock / NTB Vis mer

.

Vanlige kryssreaksjoner ved allergi mot trepollen (bjørk, hassel, or, selje, pil, vier)

FRUKTGRØNNSAKERNØTTER
AprikosGulrotHasselnøtt
PlommePotetMandel
KiwiTomatParanøtt
EplePaprikaPeanøtt
PæreSelleriValnøtt
FerskenSoya
Kirsebær
Nektarin
Sharonfrukt
Jackfrukt
GRESS: Timotei er mest kjent for å gi reaksjon, men også andre typer gress kan gi allergi. Foto: Artturi / Shutterstock / NTB
GRESS: Timotei er mest kjent for å gi reaksjon, men også andre typer gress kan gi allergi. Foto: Artturi / Shutterstock / NTB Vis mer

Vanlige kryssreaksjoner ved allergi mot gress (timotei eller annen gresspollen)

FRUKTGRØNNSAKER/KORNNØTTER
AppelsinTomatPeanøtt
MelonErter
Hvete og andre kornslag
POLLENBOMBE: En burotplante har mange blomster, og kan produsere opp til 700 000 frø. Foto: PhotoJanski / Shutterstock / NTB
POLLENBOMBE: En burotplante har mange blomster, og kan produsere opp til 700 000 frø. Foto: PhotoJanski / Shutterstock / NTB Vis mer

Vanlige kryssreaksjoner ved allergi mot burot

FRUKTGRØNNSAKERFRØ/KRYDDER
MelonPaprikaSolsikkefrø
MangoGulrotKamille
DruerPastinakkPersille
FerskenPersillerotKoriander
HonningSelleriSennep
Hvitløk
Løk

Kryssreaksjoner ved andre allergier

Hvis du er allergisk mot lateks kan du oppleve reaksjoner på blant annet valnøtt, ananas, avokado, banan og kiwi. Skalldyrallergikere kan kryssreagere på bløtdyr og noen typer spiselige insekter. Personer med matallergi mot en belgfrukt kan oppleve kryssreaksjoner mot andre typer belgfrukt.

Peanøttallergi kan gi kryssreaksjon mot andre typer nøtter eller belgfrukter. Eggeallergikere kan reagere på kyllingkjøtt, og melkeallergikere kan reagere på oksekjøtt og melk fra andre dyrearter.

Noen mennesker, som er allergiske både overfor selleri og bjørkepollen, kan oppleve symptomer ved inntak av ulike kryddertyper eller urter, som for eksempel anis, basilikum, oregano eller koriander.

Symptomer på kryssreaksjoner

Ved kryssreaksjoner er symptomene svært sjeldent alvorlige, og er ikke det samme som primærallergi. Noen får bare symptomer i pollensesongen, og opplever ingen plager resten av året.

Som oftest er symptomene milde, og rammer som regel munnen og halsen. Vanlige symptomer er kløe på leppene, i munnhulen eller halsen, og eventuelt lett hevelse av leppene, tunga, ørene eller halsen. Mer sjeldent ses utslett og kløe enkelte steder eller over hele kroppen, tung pust og mage -og tarmplager som diaré, kvalme eller oppkast.

Symptomene kommer som regel innen fem til femten minutter etter inntak, og forsvinner av seg selv i løpet av ti til tretti minutter.

Allergi mot stueplanter kan gi den samme allergiske reaksjonen som ved pollenallergi. Typiske symptomer er nysing, samt øyne og nese som renner og klør. Video: Lommelegen Vis mer

Hva er behandlingen?

Ved kryssreaksjon er behandlingen først og fremst å unngå matvaren som gir symptomer. Du kan også forsøke å varmebehandle matvaren for å se om det gir færre symptomer.

Om du får i deg noe som gir deg kryssallergi, og det gir deg plagsomme symptomer, kan det hjelpe å ta en allergitablett. Ved tegn på alvorlig allergisk reaksjon, skal du kontakte lege umiddelbart.

Allergen immunterapi mot pollen har kun effekt på symptomer ved kryssallergi hos et mindretall av pasientene, og er ikke anbefalt som behandling av kryssallergi.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring