Allergi for nøtter, mandler, peanøtter

Nøtteallergi er en vanlig matallergi. For noen kan allergi mot nøtter kan føre til svært alvorlige reaksjoner selv ved inntak av små mengder.

NØTTEALLERGI: Allergi mot nøtter er også en av matvareallergiene som gjerne varer livet ut, og dessverre ikke noe barn vokser av seg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NØTTEALLERGI: Allergi mot nøtter er også en av matvareallergiene som gjerne varer livet ut, og dessverre ikke noe barn vokser av seg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mange plages med matvareallergier, og allergi mot nøtter er en av de vanligste formene for matvareallergi. Allergi mot nøtter er også en av matvareallergiene som gjerne varer livet ut, i motsetning til for eksempel allergi mot kumelk.

Peanøtt er egentlig en belgfrukt og således ikke en nøtt og mandler stiller også i en litt egen kategori utenfor “nøttegruppen" i denne sammenhengen.

LES OGSÅ: Allergi mot fisk

Nøtt er ikke nøtt

Nøtt er egentlig en av fire typer frukt; nøtter, bær, belgfrukt og steinfrukt. I dagligtalen går både peanøtter, paranøtter, valnøtter, hasselnøtter og mandler for eksempel under ordet “nøtt”. For allergikere spiller det en ganske stor rolle hva som egentlig er nøtt og hva som ikke er det. Peanøtter er et frø i en belgfrukt, mens paranøtten er et frø i et skall. Mandler, valnøtt og kokosnøtt regnes som steinfrukt. Dette betyr at selv om man er allergisk mot peanøtter, betyr det ikke at man nødvendigvis er allergisk mot mandler eller hasselnøtter.

Hvilke matvarer inneholder nøtter?

Nøtter finnes i mange matvarer. Frokostblandinger kan inneholde forskjellige typer nøtter, energibarer likeså og matvarer som marsipan inneholder som en av hovedingrediensene mandler. Pesto og orientalske retter kan også inneholde nøtter, samt is, godteri, kaker, brød osv. Noen har en så alvorlig allergi at de kan få kraftige reaksjoner ved støv fra nøtter.

Noen kan også oppleve kryssreaksjoner, slik som de med peanøttallergi kan oppleve med soyaprodukter og lupinmel (brukes i bakverk).En kryssreaksjon betyr at kroppen ikke klarer å skille mellom proteinet i to forskjellige matvarer. Endel med pollenallergi opplever kryssreaksjoner med mandler, valnøtter, paranøtter og hasselnøtter.

Muskattnøtt er ikke en nøtt og mange med allergi mot nøtter tåler dette krydderet. Oljer er ofte renset for protein, slik som soyaolje og peanøttolje, men særlig dersom de er kaldpressede kan de inneholde rester og de som er svært allergiske må også være forsiktige med disse og da for eksempel unngå potetgull stekt i peanøttolje.

LES OGSÅ: Derfor er nøtter sunt

EPIPENN: Personer som reagerer med allergisk sjokk på nøtter, anbefales å ha en epipen tilgjengelig for rask behandling med adrenalin. Foto: NTB Scanpix/ AP v. Mark Zaleski
EPIPENN: Personer som reagerer med allergisk sjokk på nøtter, anbefales å ha en epipen tilgjengelig for rask behandling med adrenalin. Foto: NTB Scanpix/ AP v. Mark Zaleski Vis mer

Ulik alvorlighet på reaksjonen

Det vanligste er at man får kløe og/eller nummenhet i munn og svelg, eventuelt med hevelser. Andre kan få elveblest, plager fra mage- og tarmsystemet.

Noen reagerer også alvorlig med anafylaksi, som kan være en livstruende reaksjon. Anafylaksi betyr at en allergisk reaksjon ikke bare skjer i området som har vært i kontakt med allergenet, slik som en peanøtt i kontakt med munn og svelg. Ved anafylaksi er den allergiske reaksjonen generalisert. Dersom man har en anafylaktisk reaksjon med blodtrykksfall, har man det vi kaller et anafylaktisk sjokk, som kan være livstruende og må behandles raskt med adrenalin.

En allergisk reaksjon er noe annet enn en intoleranse. Ved allergi må matvaren helt kuttes ut, ved intoleranse tåler man kanskje ikke så store mengder og det er ikke snakk om en allergisk reaksjon.

Behandling

Å unngå nøtten man er allergisk mot er behandlingen. Man kan fint ha et fullverdig kosthold uten å spise nøtter.

Merking av mat med nøtter

Det finnes en merkeforskrift som stiller krav til merking av allergener. Dette betyr at disse allergenene alltid skal deklareres i ingredienslisten og utheves med fet skrift, selv om de er tilsatt i veldig små mengder: glutenholdig korn, melk, skalldyr, bløtdyr, fisk, egg, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, soya, sesamfrø, lupin og svoveldioksid/sulfitt.

Det finnes imidlertid noen unntak. Hvis en ingrediens utgjør mindre enn 25% av sluttproduktet, kreves ikke en egen ingrediensliste for denne. For eksempel kan det være krutonger i en posesuppe, hvor man da ikke er pliktig å oppgi ingrediensene på krutongene. Det finnes også andre unntak.

Man må også være klar over at matvareprodusentene endrer innhold i produktene fra tid til annen og at man må lese ingredienslisten nøye hver gang. Forurensning av en matvare over til en annen matvare må man også alltid ta høyde for. Nøtteallergikere anbefales å ikke kjøpe smågodt i løsvekt grunnet en relativt stor fare for forurensning fra annet smågodt.

Spise ute eller borte

Det kan være en utfordring å spise på restaurant eller spise middag hos andre dersom man har nøtteallergi. Salt snacks i skåler kan være forurenset med peanøtter, maten må være fri for det man er allergisk mot og man må vite at ikke de samme kjøkkenredskapene er brukt fra en rett til en annen, dersom den første retten inneholdt allergenet. Man kan enten ha med sin egen mat, eller det finnes en brosjyre som kan lastes ned fra NAAF sine sider.

Denne artikkelen er ikke ment som erstatning for informasjon og vurdering gitt av lege. Kilder: Helsenorge.no, snl.no, sml.no, sml, helsenorge.no om merking av mat

LES MER OM ALLERGI:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring