Dekondisjoneringssyndromet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Når man har hatt en skade eller sykdom vil skaden/sykdommen ofte i seg selv føre til at man mister styrke og utholdenhet. Dette er til dels en direkte følge av skade/sykdommen. Har man for eksempel gått med gips på en fot, vil styrken i foten når gipsen fjernes være betydelig nedsatt (det ser du på at musklene har "skrumpet inn", såkalt muskelatrofi). Men i tillegg vil ofte den inaktiviteten skaden eller sykdommen har medført gi en generell svekkelse av styrke og utholdenhet i hele kroppen. Det kalles dekondisjonering.

Ved kroniske smerter vil mange være forsiktige med fysisk aktivitet for å unngå og provosere eller forverre smertene. Når man tester kondisjon og styrke hos personer med kroniske, utbredte muskelsmerter er det ikke uvanlig å finne verdier på 30-50% av det som er normalt for alderen. Da er det ikke rart at selv små belastninger/anstrengelser tåles dårlig og gir forverring av smertene. Ut av dette uføret finnes ingen snarveier annet enn gradvis opptrening, der smertene må trosses i noen grad, og der det er trening av kroppens styrke og utholdenhet generelt som må vektlegges, ikke bare trening/behandling av de delene av kroppen der smertene kommer fra.

Et dekondisjoneringssyndrom er lettere å forebygge enn å komme ut av igjen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring