Fotplager - del 2

I denne artikkelen får du vite mer om fotplager og hvordan de kan behandles.

Fotplager - del 2

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

LES OGSÅ: Fotplager - del 1

Smertefulle negler

Smertefulle negler kan ha flere forskjellige årsaker, men ofte dreier det seg om en inngrodd tånegl. Neglen vokser ned i bløtvevet på siden av neglesengen, og lager et konstant trykk og irritasjon. Dette kan igjen føre til smertefull infeksjon. Slike infeksjoner oppstår hyppigere på en fuktig og klam fot, enten av sopp eller bakterier. Dårlig tilpassede sko vil øke friksjonen rundt neglene og lage små sprekker i huden som også kan bli infiserte. Smertefulle negler bør vurderes av lege, og man bør ikke falle for fristelsen til å gjøre «hjemmekirurgi »på disse. Langvarige negleinfeksjoner kan i verste fall gripe over på knoklene under og gi beninfeksjon (osteomyelitt), som er en svært alvorlig tilstand. Hvis det stadig er problemer med en inngrodd tånegl, vil legen fjerne en del av neglen for å lette på trykket og forhindre nye infeksjoner.

Mortons nevrom

Denne tilstanden skyldes en inneklemt nerve som gir skarpe smerter, vanligvis mellom tredje og fjerde tå og spesielt når man bruker trange sko. Ved å massere det affiserte området kan smertene dempes, men hvis det pågår over lengre tid blir vevet her fortykket og trykksymptomene kan øke på. Behandlingen består i å bruke større sko, eventuelt gi kortisoninjeksjoner i området.

Les mer om Mortons nevrom

Liktorn

Hvis det er kontinuerlig trykk på samme sted i fotsålen over lengre tid, kan det oppstå liktorner. Disse opptrer gjerne på utsiden av stortåa eller lilletåa, mellom tærne og under fotsålen, og arter seg som en fortykket hudklump som kan gå langt innover i fotsålen. Behandlingen består i å lette på trykekt, enten ved å tilpasse skoene, legge på spesialtilpassede plaster eller puter, eller eventuelt fjerne dem kirurgisk. Dessverre har de en tendens til å komme tilbake når det danner seg arrvev i området.

Les mer om liktorn

Hammertær

En permanent bøy eller deformitet i det midterste leddet i tærne kalles hammertå. Deformiteten kan forverres av stramme sko og kan gi smerter spesielt mot enden av tåen eller på toppen av tåen, hvor knoklene ligger rett under huden. Også denne plagen kan bedres med spesialtilpassede sko, og i noen tilfeller gjøres kirurgi.

Les mer om hammertå

Plattfot

Buen under foten utvikles frem mot 6-årsalderen, når sener, muskler og bånd er fullt utviklet og gir den støtten som er nødvendig for at innsiden av foten skal holdes over bakken. Disse strukturene kan imidlertid bli slappe og buen kan bli lavere eller helt borte. Dette kan igjen gi ryggsmerter, ømhet eller tretthet i fot og ankler. Skader, overvekt eller slitasjeforandringer kan fremskynde prosessen.

Skoinnlegg og øvelser styrker bånd og ligamenter, men i noen tilfeller er det nødvendig med kirurgi.

Les mer om plattfothet

Gnagsår

Sommerens vanligste plage er vel gnagsåret, fordi man er mye i aktivitet og kanskje går barbeint i sko og sandaler. Et gnagsår oppstår på grunn av økt friksjon over huden. Dette gir igjen en vannblemme som igjen kan sprekke og gi et sårt og ømt hudparti med manglende huddekning. Slike vannblemmer bør man ikke stikke hull på, men la dem heller sprekke av seg selv. Er det oppstått et gangsår skal man forsøke å holde det tørt og rent og om mulig unngå ytterligere trykk og press på området. Disse gnagsårene oppstår ofte på hælen, og sko uten hælkappe kan være en god avlastning, feks tresko eller sandaler. På apoteket får man kjøpt spesialtilpassede gnagsårplaster som kan legges rundt gnagsåret, alternativt kan man forsøke et vanlig plaster for å holde området rent og tørt.

Betennelse i akillessenen

Uvant belastning eller sko med stram hælkappe kan føre til en betent akillessene. Lidelsen er relativt vanlig hos mosjonister og joggere. Dette arter seg som smerter ved gåing eller løping, spesielt når aktiviteten starter og en stund etter at aktiviteten er avsluttet. Det kan være ømt å kjenne på akilles-senen bak på ankelen. Vanlig behandling er avlastning, tøyninger og ispose i det akutte stadiet. Noen ganger brukes betennelsesdempende medikamenter og kortisoninjeksjoner.

Les mer om akillessenebetennelse

Hælspore

Under foten, i fotsålen, ligger en seneplate som opprettholder buen på innsiden av foten. En betennelse i denne er smertefullt, og kan gjerne ramme personer med andre belastningplager i fot og ankel. Ofte oppstår smertene fra baksiden av foten, ca. 5 cm fra hælen, i fotsålen. Smertene kan stråle fremover i foten. Hvis irritasjonen vedvarer lenge nok vil det kunne danne seg en forbening i seneplaten, dette kalles en hælspore, men denne er semrtefri som regel.

Pasienter med slike plager bør unngå jogging eller å gå på hardt underlag. En støtabsorberende såle og litt oppbygging av hælen (5-10 mm) kan bedre plagene. De fleste tilfeller går over avb seg selv, men betennelsesdempende medikamenter og kortisoninjeksjon kan gi noe bedring av symptomene.

Føttene er et sårbart område på kroppen, som kan gi plagsomme symptomer. Det er derfor fornuftig å ta vare på dem så godt som mulig, med gode sko, avlastning og god hud- og neglepleie.

LES OGSÅ: Fotplager - del 1

Oppdatering 27.08.18, av: Elisabeth Lofthus, sykepleier. Lagt til riktige lenker, bilde i saken.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring