Vanlige spørsmål og svar før en operasjon

Hva vil det si å faste, kan jeg ta medisiner, bør jeg barbere operasjonsområdet? Her får du svar.

ER DU KLAR: Les nøye skrivet du får fra sykehuset om hva du skal gjøre kvelden før og på morgenen. De fleste skal faste. Noen kan drikke klare væsker. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ER DU KLAR: Les nøye skrivet du får fra sykehuset om hva du skal gjøre kvelden før og på morgenen. De fleste skal faste. Noen kan drikke klare væsker. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva betyr å faste før operasjon?

Å faste betyr at man ikke skal spise fast føde, inkludert yoghurt og melk, minimum 6 timer før den aktuelle operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være egne rutiner for fasting, men dette skal du bli informert om før operasjonen.

Man kan som regel innta klare væsker inntil to timer før en planlagt operasjon. Man skal også unngå snus og røyk samt tyggegummi når man faster.

LES OGSÅ: Vanlige spørsmål og svar etter en operasjon

Hva er "klare drikker"?

Klar væske innebærer vann, brus, sportsdrikk, juice (uten fruktkjøtt), saft, sort kaffe, te, og klar buljong. Man skal unngå melk og andre væsker utover disse som er nevnt.

LES OGSÅ: Dine rettigheter hos fastlegen

Kan jeg ta mine faste medisiner?

Hovedregelen er at man tar sine faste medisiner frem til operasjonsdagen om man ikke får beskjed om noe annet. Det er viktig at man har kontroll på hvilke medisiner som man tar slik at dette kommer frem ved legeundersøkelsen før operasjonen - ta med en oppdatert liste!

Noen medikamenter ønsker sykehuset at man ikke skal stå på under en operasjon, spesielt gjelder dette for blodfortynnende medikamenter (Albyl-E, Persantin, Xarelto, Marevan med flere) på grunn av økt blødningsrisiko, og diabetesmedikamenter grunnet fare for for lavt blodsukker (hypoglykemi). Hvilke medisiner man skal stoppe med og når vil variere, også mellom ulike operasjonstyper. Hvis du er usikker kan du kontakte avdelingen før innleggelse.

DU ER I DE BESTE HENDER: Flere hundre pasienter opereres hver dag i Norge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
DU ER I DE BESTE HENDER: Flere hundre pasienter opereres hver dag i Norge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Transport: Hvordan kommer jeg meg til sykehuset?

Man kan komme seg til sykehuset med egen eller rutegående transport. Dersom man av helsemessige eller trafikale årsaker ikke kan benytte seg av rutegående transport, kan man ha rett til rekvisisjon på tilrettelagt transport. Ved slike helsemessige eller transportmessige årsaker må man henholdsvis kontakte sin behandler eller pasientreisekontor, slik at man kan få tilrettelagt transport. Les mer om pasientreiser hos Helsenorge.no.

Kan jeg ha med pårørende til sykehuset?

Ja, du kan ha med pårørende til sykehuset. Som regel vil pårørende få mulighet til å bo på et assosiert pasienthotell eller et annet botilbud nært sykehuset.

Bør jeg selv barbere operasjonsområdet på forhånd?

Nei, hvis det er nødvendig vil operasjonsområdet barberes på sykehuset. Noen sykehus fraråder egen barbering av operasjonsområdet grunnet økt infeksjonsfare ved noen former for barbering.

Lokalanestesi: Må jeg se på at de opererer meg?

Avhengig av operasjonen og stillingen du opereres i ved lokalanestesi, vil man ofte kunne få mulighet til å følge med på operasjonen dersom man ønsker det - men dette er selvsagt frivillig.

ANESTESILEGE: Anestesilege vil observere deg gjennom operasjonen, og gi deg mer narkose ved tegn som økt puls, bevegelser og svetting. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ANESTESILEGE: Anestesilege vil observere deg gjennom operasjonen, og gi deg mer narkose ved tegn som økt puls, bevegelser og svetting. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Er det sant at noen føler smerte selv om de har narkose? Og hva er sjansen for at dette kan skje meg?

Mange er bekymret for at narkosen ikke skal være dyp nok og at man skal være våken og kjenne smerte under en operasjon. Denne frykten er forståelig, men heldigvis overdrevet.

Det er ekstremt sjelden at noen pasienter kan rapportere at de var våkne og/eller kjente smerte under en operasjon - og tenk på hvor sjeldent vi hører om slike tilfeller i forhold til de flere hundre operasjoner som gjøres rundt om i landet, hver eneste dag!

Man bruker potente og veldig godt kjente medikamenter til narkose, og anestesipersonalet følger alltid med under operasjonen - dersom narkosen ikke er dyp nok, vil de raskt se tegn til dette dersom det skulle være tilfellet, som økt puls, bevegelser, svetting og eventuelt endret pustemønster, og mer narkosemiddel vil da kunne tilføres.

Andre tiltak som er lurt å gjøre før en operasjon?

Det er lurt å møte opp på sykehuset i god tid, med oppdaterte medisinlister, kjennskap til eventuelle medikamentallergier man har, og ha med nødvendige toalettsaker. Morgenen på operasjonsdagen skal man dusje, vaske håret og pusse tenner - og man bør spesielt vaske navlen dersom man skal opereres i mageområdet. Neglelakk, smykker, sminke, klokker og piercinger bør fjernes før man kommer til operasjonsavdelingen.

Hvor mye må jeg betale for en operasjon på offentlig sykehus (egenandel)

Innleggelse på offentlige sykehus er gratis i Norge og operasjoner dekkes av det offentlige helsevesenet (gitt at de er medisinsk begrunnede). Ved poliklinisk behandling (uten innleggelse) må man som regel betale en egenandel - du kan lese mer om dette hos Helsenorge.no.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring