Blødningstendens

Økt blødningstendens vil si at du begynner å blø lettere enn normalt.

BLØR MYE: Ved økt blødningstendens kan symptomene være blåmerker eller blødninger i huden, kraftig menstruasjonsblødning, neseblødning eller blod i urinen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BLØR MYE: Ved økt blødningstendens kan symptomene være blåmerker eller blødninger i huden, kraftig menstruasjonsblødning, neseblødning eller blod i urinen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Økt blødningstendens kan skyldes at blodåreveggene er skjøre, at blodplatene er for få eller fungerer dårlig, eller at det er en feil i blodlevringssystemet.

Skjøre blodårevegger

Kan være medfødt eller skyldes medisiner (glukokortikoider, penicillin, sulfonamider), høy alder, mangel på vitamin C, infeksjon (blant annet skarlagensfeber), skader, trykk, blodårebetennelse eller bindevevssykdommer.

For få eller for dårlige blodplater

Blodplatene (trombocyttene) har en viktig funksjon når det gjelder å stanse blødninger. Hvis det oppstår skade på en blodåre, klistrer blodplatene seg til det skadde området og danner en plugg som får blødningen til å stoppe. Normalt er det mellom 125 og 400 milliarder blodplater i hver liter blod. Blir det færre, blør vi lettere. Det samme skjer hvis blodplatene fungerer dårligere enn normalt. De viktigste årsakene til for få eller for dårlige blodplater er disse:

  • Beinmargen lager ikke nok blodplater. Kan skyldes noen medisiner, enkelte beinmargssykdommer (blant annet leukemi) eller strålebehandling.
  • Blodplatene blir ødelagt. Kan skyldes infeksjoner (blant annet meningokokksykdom), noen medisiner, systemisk lupus erythematosus, lymfekreft og forstørret milt. En nokså vanlig årsak kalles ITP (idiopatisk trombocytopenisk purpura). Årsaken til denne sykdommen er ikke kjent.

LES MER: Lavt antall blodplater

Blodplatene fungerer dårlig

Kan skyldes beinmargssykdommer, medisiner (blant annet acetylsalisylsyre og betennelsesdempende medisiner), nyresvikt med urinforgiftning og von Willebrands sykdom.

Feil i blodlevringssystemet

Blodlevringssystemet spiller en viktig rolle når det gjelder å stoppe blødninger. Det får flytende blod til å størkne. Feil i blodlevringssystemet kan skyldes blødersykdom (hemofili A og B), leversykdom eller mangel på vitamin K.

Symptomer

Du kan få blåmerker eller blødninger i huden, kraftig menstruasjonsblødning, neseblødning eller blod i urinen. Økt blødningstendens kan også være årsaken hvis det blør fra flere steder samtidig, ved blødning fra hud eller slimhinner, ved blødninger i ledd eller muskler uten at det har vært noen skade på forhånd, og ved unormalt stor blødning under operasjoner.

Behandling

Utredning hos lege er nødvendig for å finne årsaken til blødningstendensen. Legen kan ta prøver for å avgjøre om blodplatene og blodlevringssystemet fungerer som de skal. Behandlingen avhenger av årsaken til plagene.

Ved alvorlig blødning eller sirkulasjonssvikt (sjokk) må det gis førstehjelp. Følg førstehjelpsskjemaet. Ring 113.

Oppdatert 16.03.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring