Dykkersyke

Dykkersyke opptrer ved for rask oppstigning etter et dypt eller langvarig dykk. For å unngå dykkersyke er det viktig at du alltid holder deg innenfor gjeldende dybde- og tidsbegrensninger. Du må også gjøre dekompresjonsstopp etter tabell ved dype eller langvarige dykk.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Synonymer: trykkfallsyke, bends
Under oppstigningen faller trykket rundt deg for hver meter du beveger deg oppover. Dette kan få fysikalsk oppløst gass til å gå over i gassform og danne bobler. Gassboblene kan sette seg i forskjellige organer i kroppen, eller i blodårer. Hvis det sitter en gassboble i en blodåre, kan blodet i blodåren stanse opp. Gassboblen fungerer akkurat som en blodpropp.

SykdomstegnSymptomene kan begynne like etter dykket ble avsluttet, eller i løpet av de neste 24 timene. I sjeldne tilfeller kan de begynne enda senere. Hvor alvorlig dykkersyken er, avhenger av hvor i kroppen gassboblene sitter. Gassbobler i huden er for eksempel mindre alvorlig enn gassbobler i hjernen.

Symptomene ved dykkersyke kalles bends, og de deles inn i type 1 og type 2.

Type 1-bends.
Dette er de symptomene på trykkfallsyke som er vanligst. Symptomene blir gradvis verre.

  • Leddbends: Smerter i store ledd, det er vanskelig å bevege leddene.
  • Hudbends: Kløe og rødprikket utslett.
  • Lymfebends: Hevelser.

Type 2-bends.
Dette er alvorlige og livstruende symptomer på dykkersyke. Symptomene kan opptre alene eller sammen med type 1-bends.

  • Hjernebends. Trøtthet, hodepine, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Lammelser. Eventuelt synsforstyrrelser.
  • Ryggmargbends. Nedsatt følelse i områder av huden, lammelser, gangvansker, manglende kontroll på vannlating og avføring.
  • Bends i balanseorganet. Svimmelhet og hørselstap.
  • Chokes (kvelning). Tung pust, hoste, brystsmerter, blå hudfarge, tiltagende sløvhet, puste- og hjertestans.

Behandling
Kontakt lege hvis du har overskredet dybde- og tidsbegrensninger uten tilstrekkelig dekompresjonsstopp. Ring lege, 113 eller Dykkemedisinsk alarmsentral (telefon 55 32 30 03) ved tegn på trykkfallsyke.

Medisinsk behandling.
Alle som utvikler bends, må behandles i trykkammer. Dykkere som har overskredet dykkertabellene mye, bør behandles på samme måte selv om de (ennå) ikke har fått symptomer. Trykkammer finnes i Bergen, Horten, Tromsø, Ramsund, Oslo og Kristiansand.

Før og under transport vil behandling med oksygen, glukokortikoid og spesielle intravenøse væsker (dekstran) være aktuelt. Fly- eller helikoptertransport til nærmeste trykkammer må foregå i fly med trykkabin eller i lav flyhøyde, helst under 300 meter.

Kilde: Legevakthåndboken

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring