Kan egg gi høyt kolesterol? Myte eller fakta?

Klinisk ernæringsfysiolog Jacob går gjennom fakta. Det er sannsynligvis ikke egg som er den største kolesterol-synderen i kostholdet.

BRUK FORNUFT: For de fleste er fire egg i uka helt uproblematisk. Foto: Aller Media og Timolina / Shutterstock / NTB
BRUK FORNUFT: For de fleste er fire egg i uka helt uproblematisk. Foto: Aller Media og Timolina / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Med jevne mellomrom hører vi at egg enten er en supermatvare eller selve synderen. Noen hevder at egg fører til høyt kolesterol, andre frikjenner egg fullstendig. Hva er det egentlig som stemmer? Er det innafor med noen egg i uka?

Hvor mange egg i uka?

Egg har en viktig rolle og tradisjon i matlagingen i Norge, så er det helt naturlig at egg inngår som en del av et sunt og variert kosthold.

Egg inneholder en betydelig mengde kolesterol som kan bidra til å øke blodkolesterolet noe, men effekten er såpass lav at det for eksempel er helt uproblematisk å spise omkring fire egg per uke, slik de fleste av oss gjør. Dette vil ikke påvirke din risiko for sykdom i særlig grad.

Har du økt risiko for hjerte- og karsykdom derimot, så kan du kanskje vurdere å gå ned til ett til to egg per uke – men selv da er det andre tiltak som nok betaler seg i større grad.

Kolesterol i kostholdet kan bidra til å øke kolesterolet i blodet

Kolesterol i kostholdet har en isolert og helt tydelig effekt på blodkolesterolet. Dersom du fjerner kolesterol fullstendig fra kostholdet ditt vil kolesterolet i blodet falle. Dette er vist i kontrollerte spiseforsøk hos mennesker.

Samme typen studier har vist at når du så øker kostkolesterolet fra null og gradvis oppover – med egg eller andre matvarer – så øker også blodkolesterolet, selv om effekten varierer mellom mennesker.

Men hvor relevant er så dette her til lands?

De fleste i Norge spiser omkring 300 milligram kolesterol per dag, noen litt mindre, noen litt mer. Dette er egentlig ikke så innmari mye.

Hver og en av oss spiser omkring 13 kilo egg per år, noe som tilsvarer rundt fire egg i uka. Og fordi ett egg inneholder ganske mye kolesterol – 200 milligram kolesterol utelukkende lokalisert i eggeplommen – bidrar egg med omkring en tredjedel av alt kolesterolet vi spiser i kostholdet. Egg er altså en relevant kilde til kolesterol.

Men fordi vi spiser såpass lite kolesterol samlet sett, er ikke dette noe stort problem i Norge. Dette er grunnen til at vi ikke har særskilte anbefalinger til befolkningen om å kutte ned på inntaket av kolesterol og egg.

Spis heller mindre mettet fett

Kolesterol og egg i kostholdet har altså en betydning for kolesterolet i blodet og dermed for risikoen for hjerte- og karsykdom, men denne betydningen er likevel marginal.

Og dette visste man allerede på 1950-tallet. Ernæringsforskerne fant faktisk meget raskt ut at kostholdets innhold av kolesterol spilte en liten rolle sammenlignet med innholdet av mettet og umettet fett.

Samtidig er det en tett sammenheng mellom innhold av kolesterol og mettet fett i mange matvarer. Så når du kutter ned på mettet fett så kutter du også kolesterol. Dette gjelder for eksempel kjøttprodukter og meieriprodukter. Du kan med fordel velge magre varianter av disse, så slår du to fluer i en smekk. Og så kan du heller unne deg noen egg med god samvittighet.

Her får du flere tips om hvilke matvarer du bør bytte ut for å spise mindre mettet fett:

Referanser:

1) Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers. Copenhagen: 2014
2) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring. Helsedirektoratet, Oslo: 2011.
3) Utviklingen i norsk kosthold. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, Oslo: 2019
.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring