Betennelse i de Bartholinske kjertler

De Bartholinske kjertlene ligger ved skjedeinngangen. En slik kjertel som blir infisert, kan bli til en smertefull byll.

HOVNE KJERTLER I UNDERLIVET: Smerten kan bli så kraftig at det er vanskelig å sitte og gå. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HOVNE KJERTLER I UNDERLIVET: Smerten kan bli så kraftig at det er vanskelig å sitte og gå. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En betennelse i de bartholinske kjertler har den medisinsk betegnelse: bartholinitt.

De bartholinske kjertler (På latin: glandula vestibularis major) befinner seg under bakre del av de små kjønnsleppene og har utførselsganger som munner ut ved bakkanten av skjedeåpningen. Hvis utførselsgangene blokkeres, fylles kjertlene med væske og det dannes væskefylte hulrom (cyster).

Cystene gjør sjeldent vondt, men hvis en cyste blir infisert med bakterier, omdannes den til en smertefull byll.

Infeksjonen skyldes ofte bakterier som finnes i skjeden og rundt endetarmsåpningen.Sjeldnere skyldes den klamydia, gonorè eller Trichomonas. Det er ikke så vanlig at eldre får dette.

LES OGSÅ: Utflod fra skjeden - ulike årsaker

HER ER DE BARTHOLINSKE KJERTLER: Kjertlene befinner seg under bakre del av de små kjønnsleppene og har utførselsganger som munner ut ved bakkanten av skjedeåpningen Foto: Wikipedia  Creative Commons Attribution / Nicholasolan
HER ER DE BARTHOLINSKE KJERTLER: Kjertlene befinner seg under bakre del av de små kjønnsleppene og har utførselsganger som munner ut ved bakkanten av skjedeåpningen Foto: Wikipedia Creative Commons Attribution / Nicholasolan Vis mer

Symptomer på betennelse

Man får gjerne smerter rundt kjønnsleppene, kanskje også hevelse av disse. Man vil også kunne kjenne en smertefull kul under en av de små kjønnsleppene. Smerten kan være så kraftig at det er vanskelig å sitte og gå. Store lymfeknuter i lysken er vanlig. Noen får feber og nedsatt allmenntilstand.

Diagnose

Undersøkelse. En lege må undersøke byllen, og eventuelt ta bakterieprøve fra puss som kommer ut. Hvis man er over 40 år, bør man henvises til gynekolog for å ta en vevsprøve, for å være sikker på at det er en infeksjon og ikke andre tilstander, slik som kreft.

LES OGSÅ: Hva er en vanlig mensturasjonssyklus?

Behandling

  • Tømming. En moden byll blir åpnet med et lite snitt og tømt for puss.
  • Antibiotikum. Hvis du har feber eller nedsatt allmenntilstand får du antibiotika (vanligvis doksycyklin, erytromycin eller trimetoprim-sulfametoksasol).
  • Operasjon. Etter at infeksjonen er gått tilbake er det ofte aktuelt å få fjernet cyste-sekken slik at den ikke blir infisert flere ganger. Da blir man gjerne henvist til en gynekolog. Den bør fjernes mens det ikke er infeksjon, i et såkalt kalt stadium.

Kilder:

Denne artikkelen er ikke ment som erstatning for kontakt med lege.
Denne saken ble oppdatert i sin hehet og utvidet av Katharina Eimind, lege, 08.06.17 Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 2006
Kilder: -Arentz-Hansen C, Moen K. Legevakthåndboken, Gyldendal Akademisk 2005. -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004

Kilder ved oppdatering: - lvh.no (bartholinitt) 12.06.17

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring