Menstruasjon med store og kraftige blødninger

Hvorfor får noen kraftige menstruasjoner?

Rikelige menstruasjonsblødninger: Blødninger som kommer til rett tid, men som er rikelige og/eller varer lenger enn normalt, kan være plagsomme og redusere livskvaliteten. Foto: NTB Scanpix
Rikelige menstruasjonsblødninger: Blødninger som kommer til rett tid, men som er rikelige og/eller varer lenger enn normalt, kan være plagsomme og redusere livskvaliteten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

På fagspråket betegnes rikelige/langvarige blødninger som menoragi eller hypermenore.

En normal blødning i forbindelse med menstruasjon varer i en uke eller mindre, og er totalt på under 80 milliliter blod. En normal menstruasjonsblødning igangsettes ved at hormonproduksjonen fra eggstokken (spesielt progesteron) stopper opp når det ikke er inntrådt graviditet. Det fører til forandringer i blodforsyningen til livmorslimhinnen, slik at den avstøtes.

Blødninger som kommer til rett tid, men som er rikelige og/eller varer lenger enn normalt, kan være plagsomme og redusere livskvaliteten.

I livmoren er det en balanse mellom å holde menstruasjonsblodet flytende så det kan uttømmes effektivt og å begrense blødningen fra livmorveggen. Kjemiske stoffer som prostaglandiner er involvert i disse prosessene. Det antas at det er virkningen av prostaglandiner som er ansvarlig for menstruasjonssmerter, men de er også av betydning for å begrense blodtapet.

Årsaker

Rikelige blødninger som opptrer regelmessig kan skyldes:

  • Forstyrrelser i blodets evne til å koagulere, altså mulighet for å stoppe en blødning (som blødersykdommen, Von Willebrand, bruk av legemidler som fortynner blodet og ved stoffskifteforstyrrelser)
  • Forandringer i livmoren som polypper, muskelknuter og adenomyose. (Kreft vil sjelden gi regelmessige blødninger)
  • Prevensjon (spesielt kobberspiral, samt ved hormonell prevensjon som bare inneholder gestagen)
  • Ukjente årsaker

Rammer cirka fem prosent

Livstidsrisiko for å oppleve uregelmessig blødning (av alle typer) er cirka fem prosent.

Blødersykdommen Von Willebrand er arvelig, men kan også oppstå spontant. Muskelknuter kan være arvelige og er spesielt hyppig forkommende i den afrikanske befolkningen.

Kvinner med unormalt rikelige blødninger må hyppig skifte bind eller tamponger, om natten må de kanskje bruke «nattbleier», og de er engstelige for å blø igjennom klærne. Objektivt kan man se klumper (koagler) i menstruasjonsblodet. Det er tendens til lavt jernlager og blodmangel (anemi).

I den vestlige verden er rikelige menstruasjonsblødninger den vanligste årsaken til anemi hos kvinner i fruktbar alder. Store muskelknuter kan kjennes som svulster i nedre del av magen, og de kan trykke på blæren og medføre hyppig vannlatning.

Før man antar at anemi skyldes rikelige blødninger, bør andre årsaker til blodmangel være utelukket (som for eksempel blødning fra svulster i tarm eller forandringer i blodet).

Hva er unormale blødninger?

Det er meget forskjellig hva kvinner opplever som unormalt med hensyn til menstruasjonsblødning. Ved gjennomblødning og ved mistanke om blodmangel bør kvinnen oppsøke fastlegen.

Diagnosen kan stilles basert på sykehistorien, med beskrivelse av blødningene. Blodprøve kan avsløre anemi eller jernmangel og eventuelt koagulasjonsforstyrrelser. En gynekologisk undersøkelse vil kunne gi mistanke om muskelknuter på livmoren. Ultralyd vil kunne avsløre muskelknuter, polypper og eventuelt adenomyose i livmoren.

Behandlingen avhenger av hva som er årsak til de rikelige blødninger, kvinnens alder, og eventuelt barneønske eller behov for prevensjon.

Ikke hormonell behandling

  • Legemidlet Cyklokapron kan redusere blødningene.
  • Legemidler av typen NSAID kan redusere blødningsmengden og samtidig være behandling for menstruasjonssmerter.

Hormonbehandling

  • Hormonspiral vil hos 80 prosent redusere blødningene, og 20-25 prosent mister menstruasjonen.
  • Kombinert p-pille (med både østrogen og gestagen) kan redusere blødningene med opp til 50 prosent, og tatt uten pause vil man kunne unngå blødning.
  • P-sprøyte vil etter noen tids bruk kunne stoppe blødningene totalt.

Kirurgisk behandling

Polypper kan fjernes ved inngrep gjennom livmorhalsen (transcervikal ekstirpasjon).

Ablasjon er et kirurgisk inngrep hvor livmorslimhinnen fjernes ved bruk av for eksempel elektrokoagulasjon eller varmtvannsballong. Det utføres kun hvis det ikke lenger er barneønske.

Muskelknuter

Hvis plagene er små og/eller kvinnen nærmer seg overgangsalderen, kan man se det an. I de fleste tilfeller vil muskelknutene bli mindre når hormonproduksjonen stopper.

Med legemidlet Esmya® vil muskelknutene minske i størrelse og blødningene vil stoppe. Det er en tablettbehandling som kan gis i noen måneder før operasjon. Hvis operasjon ikke er ønsket, kan behandling gis over lenger tid.

Ved embolisering stoppes blodtilførsel til muskelknuten, og den vil skrumpe.

Muskelknuter som man mener kan påvirke fruktbarheten eller kan medføre komplikasjoner i svangerskap, kan fjernes kirurgisk. Denne operasjonen medfører ofte sammenvoksinger, og det er stor risiko for at muskelknutene vokser ut igjen.

Fjerning av livmor/hysterektomi

Hvis behandling for rikelige blødninger er forsøkt, uten at man har oppnådd ønsket effekt, så kan fjerning av livmoren (hysterektomi) bli en siste utvei. I dag utføres inngrepet vanligvis via skjeden (vaginal hysterektomi) eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopisk hysterektomi).

Bare ved meget store muskelknuter kan det bli aktuelt med åpen bukoperasjon (laparotomi). Man vil normalt ikke fjerne eggstokkene, så hormonproduksjonen vil fortsette til «naturlig overgangsalder».

Prognosen ved rikelige blødninger er god. Det er mange muligheter for behandling, og ved overgangsalderen vil problemet løse seg selv.

LES OGSÅ: Legesvar: Fjerne livmor og eggstokker

Referanse:

Veileder i gynekologi 2015. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-gynekologi-2015/Gynekologiske-blodningsforstyrrelser/

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring