Blødning fra skjeden

Hva kan nyoppståtte blødninger fra underlivet skyldes? Og når bør du ta kontakt med lege?

OPPSØK LEGE: Små blødninger fra underlivet bør som regel alltid undersøkes. Foto: Scanpix
OPPSØK LEGE: Små blødninger fra underlivet bør som regel alltid undersøkes. Foto: Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva bør du gjøre hvis du opplever små blødninger fra skjeden, men ikke har menstruasjon?

– I de fleste tilfelle er dette heldigvis ufarlig. Det som er viktig å utelukke er at det ikke skyldest celleforandringer. Spesielt skal du tenke på dette dersom du har blødning etter samleie. For å sjekke dette går du til fastlegen og tar en celleprøve. Etter overgangsalderen skal man alltid oppsøke lege, råder gynekolog Mette Løkeland. Hun jobber også som nettredaktør for Norsk gynekologisk forening og er overlege på abortregisteret.

LES OGSÅ: Blødninger tidlig i svangerskapet

Hva kan føre til blødninger?

Blødninger fra skjeden kan skyldes følgende:

  • Celleforandringer på livmorhalsen.
  • Kreft i livmorslimhinnen (dette gjelder hovedsakelig kvinner etter overgangsalder)
  • Mellomblødning i forbindelse med eggløsing.
  • Noen har rikelig sylinderepitel på livmorhalsen, som gjør livmorhalsen lettblødende.
EKSPERTEN: Gynekolog Mette Løkeland FOTO: Ingrid Aasen Wærness, Studio 1 fotografene Foto: Studio 1 fotografene
EKSPERTEN: Gynekolog Mette Løkeland FOTO: Ingrid Aasen Wærness, Studio 1 fotografene Foto: Studio 1 fotografene Vis mer

– Blødning fra sylinderepitelet er ufarlig og sjansen for at dette kan skje øker ved en graviditet. I tillegg kan man ha uregelmessige blødninger dersom man ikke får eggløsning, forklarer Løkeland.

LES OGSÅ: Disse p-pillene blir anbefalt

Ikke uvanlig å blø litt i overgangsalderen

Etter overgangsalder får man tørrere og skjørere slimhinner fordi kroppen ikke lenger produserer østrogen. Da kan man lettere få rifter i slimhinnen, ifølge gynekologen.

– Det er ikke vanlig å få blødninger etter overgangsalder, men det kan forekomme. Som en grov regel kan man si at ni av ti blødninger er ufarlige etter overgangsalder. Elles er det vanlig å ha uregelmessige blødninger når man nærmer seg overgangsalder fordi hormonproduksjonen og eggløsningene er mer ustabile, opplyser Løkeland.

– Skal nyoppståtte blødninger alltid bli undersøkt av lege/gynekolog?

– Hvis det bare er en enkeltepisode med plettblødninger så kan man trolig se det an. Skulle du derimot få gjentatte blødninger over kort tid, bør du få sjekket ut dette. Etter overgangsalder bør du også ta kontakt dersom du får en større blødning, råder Løkeland.

BEKYMRING: I stedet for å bekymre deg over nyoppståtte blødninger, bør du ta en tur til lege for å få utelukke at det handler om alvorlig sykdom.  Foto: Scanpix
BEKYMRING: I stedet for å bekymre deg over nyoppståtte blødninger, bør du ta en tur til lege for å få utelukke at det handler om alvorlig sykdom. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Dette skjer ved en spontanabort

Er du i tvil - få det undersøkt

Ifølge gynekologen er det viktigste å være på vakt for blødninger som skyldes celleforandringer og blødninger etter overgangsalder.

Lommelegens sjefsvarlege og allmennlege, Brynjulf Barexstein, anbefaler også pasienter til å være føre var når det gjelder blødning fra skjeden.

– En god tommelfingerregel er å få legeundersøkt nyoppståtte blødninger av ukjent årsak, svarte han nylig en av Lommelegens kvinnelige lesere

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring