Tørr skjede er en vanlig plage etter overgangsalder

Gi symptomer som tørrhet og sårhet i skjeden. Heldigvis finnes det behandling, og mye er reseptfritt.

VANLIG PLAGE ETTER OVERGANGSALDER: Det finnes god og lett tilgjengelig behandling. Illustrasjon: Mix Tape / Shutterstock / NTB
VANLIG PLAGE ETTER OVERGANGSALDER: Det finnes god og lett tilgjengelig behandling. Illustrasjon: Mix Tape / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I forbindelse med overgangsalderen får de fleste kvinner symptomer med hetetokter, nattesvette og søvnproblem. Disse symptomene forsvinner hos de fleste i løpet av noen år.

Etter hvert kommer nye symptomer som tørrhet og sårhet i skjeden, et problem som minst halvparten av kvinner merker etter overgangsalderen, og hvor det sannsynligvis er store mørketall fordi kvinner ikke tar problemet opp med legen (1).

Årsaker

Når østrogenet forsvinner etter overgangsalderen, skjer det forandringer i miljøet i skjeden. De gunstige melkesyrebakterier forsvinner, og surhetsgraden i skjeden reduseres. Det ses ved at pH i skjeden blir høyere. Det gir mulighet for fremmede bakterier å invadere skjeden, og det kan medføre utflod og eventuelt vond lukt. Det kan også øke risiko for urinveisinfeksjon og urinlekkasje.

Ved bortfall av østrogen blir slimhinnen i skjeden tynnere og dermed mer sårbar. Det kan føre til tørrhet, svie og kløe samt ubehag ved samleie, eventuelt lett blødning etter samleie. Disse plagene beskrives som urogenital atrofi (2).

Behandling

Det er heldigvis mange muligheter for å få hjelp ved denne tilstanden, behandling både med og uten hormoner. Det er naturlige hormoner («bioidentiske») som brukes ved hormonbehandling.

Østriol i form av stikkpiller eller krem er et svakt østrogen som ikke hjelper for hetetokter, men som har god effekt ved urogenital atrofi. Det gjenoppretter normale forhold med hensyn til bakterieflora og et surt miljø, lavt pH. Østriol til lokal bruk kan kjøpes på apotek uten resept.

Østriol kan også tas i tablettform gjennom munnen, men i denne formen kan det gi uønsket stimulering og vekst av livmorslimhinnen, så det er ikke et førstevalg (3).

Østradiol er det vanligste østrogen for behandling av hetetokter og det vil også avhjelpe vaginal tørrhet. I en lav dose kan det gis det i form av en vaginaltablett som innføres i skjeden med en applikator. Det gjenskaper de normale forhold i skjeden. Østradioltabletten til å bruke i skjeden er reseptfri (3).

Prasteron eller DHEA er også et naturlig hormon som i cellene i skjeden omdannes til østrogen og androgen. Det stimulerer slimhinnene og medfører lavere pH. Det innføres i skjeden med en finger eller en applikator. Det er reseptbelagt (3).

Behandlingen med de ulike hormonene kan være livslang.

Melkesyrebakterier kan brukes som tilleggsbehandling, men effekten er omstridt (4).

Lokalbehandling uten hormoner finnes i form av fuktighetskremer for å skape fuktighet eller glidemiddel til bruk med samleie (1).

Laserbehandling av skjedeveggen er en nyere behandlingsmulighet som ikke tilbys i offentlig regi. Det etterlyses gode studier på effekt og sikkerhet (3).

Hvem kan ikke bruke lokalbehandling med hormoner?

Lokalbehandling med hormoner kan brukes av alle kvinner, men østradiol vaginaltablett anbefales ikke til kvinner med brystkreft som får behandling med aromatasehemmere (3). Det er ikke nødvendig med gestagentilskudd for å beskytte livmorslimhinnen.

Få hjelp hos fastlege eller på apotek

Hvis du har plager fra skjeden, vil det være en god ide å ta det opp med legen som kan gi deg råd om behandling. Det kommer stadig nye produkter på markedet.

Flere legemidler er uten resept, og ved behov kan du få nødvendig veiledning og informasjon av apotekspersonalet i et samtalerom.

Fastlegen kan også informere deg, det er ikke nødvendig med henvisning til gynekolog for problemstillingen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring