Angina pectoris

Angina pectoris - også kalt hjertekrampe - skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen.

LEGENE FORKLARER ANGINA PECTORIS: Angina pectoris er en tilstand hvor hjertemuskelen får for lite blod, noe som oppleves som smerter i brystet. Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer. Video: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

På norsk kalles angina pectoris for hjertekrampe. Angina pectoris er latin og betyr «trangt bryst». Det er nettop sånn hjertekrampe føles: som en knugende eller trykkende smerte, eller sammensnørende følelse, i brystet.

Hvor vanlig er angina pectoris?

Hjertekrampe er en vanlig lidelse i den vestlige verden. I Norge er det omkring 15 000 og 20 000 nye tilfeller hvert år. Forekomsten øker med alderen. Sykdommen starter vanligvis tidligere hos menn (50-60 årsalderen) enn hos kvinner (etter 65 år).

Symptomene på hjertekrampe

Symptomene på hjertekrampe er klemmende, sammensnørende, knugende eller trykkende smerter i brystet. Smertene er lokalisert like under eller bak brystbeinet, ofte i venstre side. Smertene stråler ofte til halsen eller den venstre armen, men kan også stråle ut i høyre arm, skuldrene, ryggen, ned i den øverste delen av magen eller opp i kjeven. Det er vanlig at man også opplever tung pust eller kvalme. Samtidig vil man være engstelig og redd.

Det finnes ulike typer hjertekrampe. Ved den vanligste formen for hjertekrampe kommer smertene ved fysisk anstrengelse, og forsvinner igjen ved hvile eller bruk av nitroglyserin. Smertene kan også bli trigget av kulde, følelsesmessig stress og opphisselse, eller etter et stort måltid.

Hvis det tas EKG (hjerteprøve) under et anfall av hjertekrampe, kan det vise et mønster som tyder på dårlig blodtilførsel til hjertet. Utenom anfallene er prøven normal.

LES OGSÅ: Dette sier kolesterolet om helsen din

Årsaker til angina

Årsaken til hjertekrampen er at en del av hjertemuskelen får for lite blodtilførsel, og dermed oksygen. Angina pectoris skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen. Åreforkalkningen gjør at en eller flere blodårene blir for trange.

Når behovet for oksygen i hjertemuskelen øker, kommer det ikke nok blod gjennom de trange årene. Da oppstår det symptomer som press, sammensnøring, klem eller smerter i brystet. Behovet for oksygen øker når hjertet må slå fortere eller hardere enn vanlig. Det skjer når vi anstrenger oss eller blir opphisset. Den vanlige formen for angina pectoris, "anstrengelsesangina" (se lenger ned), oppstår nettopp i slike situasjoner.

Åreforkalkning kommer med alderen. Sjansen for å få mye og tidlig åreforkalkning øker hvis du:

ANGINA PECTORIS: Coronarårer med arterosklerose medfører angia pectoris. Blir årene 100% blokkerte, oppstår hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ANGINA PECTORIS: Coronarårer med arterosklerose medfører angia pectoris. Blir årene 100% blokkerte, oppstår hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Ulike typer angina pectoris

Det finnes forskjellige former for hjertekrampe:

  • Anstrengelsesangina: Symptomene kommer ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger eller ekstreme temperaturer. De går over etter hvile, eller få minutter etter at du tar nitroglyserin. Dette er den vanlige formen for angina, og kalles også for stabil angina pectoris.
  • Mikrovaskulær angina: Skyldes sykdom i de helt små blodårene i hjertet.
  • Variantangina (spasmeangina, Prinzmetals angina): En sjelden form for angina som skyldes at blodårene til hjertemuskelen plutselig trekker seg sammen og blir trange (spastiske sammentrekninger). Symptomene kommer uavhengig av fysisk aktivitet, men kommer typisk i hvile og gjerne tidlig på morgenen.
  • Ustabil angina (truende hjerteinfarkt): Dette er en alvorlig og akutt form for hjertekrampe som kan føre til hjerteinfarkt. Du har ustabil angina hvis du har:

- Brystsmerter fra hjertet for første gang.
- Brystsmerter som kjennes annerledes enn de du har hatt før. For eksempel er smertene værre, eller varer lengre.
- Brystsmerter som ikke går bort etter at du har hvilt deg og tatt nitroglyserin.
- Brystsmertene som varer i mer enn 20 minutter.
- Brystsmerter i hvile.

OKSYGENMANGEL: Det oppstår symptomer som press, sammensnøring, klem eller smerter i brystet, ved angina pectoris. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
OKSYGENMANGEL: Det oppstår symptomer som press, sammensnøring, klem eller smerter i brystet, ved angina pectoris. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan får du diagnosen?

Diagnosen angina kan ofte stilles ut fra sykehistorien og tilstedeværelsen av typiske symptomer. Legen stiller spørsmål om plager, utløsende faktorer og familiebelastning. Legen vil også gjøre en undersøkelse og ta blodprøver for å vurdere blant annet blodtrykk, kolesterolnivå, stoffskifte og om det er tegn til diabetes. Det blir også tatt et EKG i hvile, men det er ikke alltid at denne undersøkelsen kan påvise hjertesykdom. Da kan det være nødvendig med ytterligere undersøkelser.

Hvis diagnosen er uklar eller det er aktuelt med hjerteoperasjon eller utblokking av kransårene, vil fastlegen henvise deg til videre undersøkelser. En vanlig undersøkelse er et såkalt "arbeids-EKG". Det tas da et EKG mens du er fysisk aktiv. Ofte skal du sykle på en ergometersykkel.

Undersøkelsen utføres for å se om du får anginasymptomer under belastning, og om mønsteret på EKG forandrer seg samtidig. Andre aktuelle undersøkelser kan være hjerte-CT, ekkokardiografi og kransåreangiografi.

LES OGSÅ: Hva er normal puls?

Differensialdiagnoser

Andre sykdommer som kan gi lignende symptomer som angina pectoris:

LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk for ulike aldre?

Behandling og forebygging

Livsstil

Når du har fått diagnosen hjertekrampe, er videre livskvalitet og livslengde blant annet avhengig av hvilken livsstil du velger.

Gunstig for prognosen er:

  • Slutte å røyke
  • Sunt kosthold med mye fiber, mindre mettet fett, rikelig med fisk og fiskeoljer
  • Regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk trening som ledd i hjerterehabilitering reduserer risikoen for plutselig død, selv hos personer med langt framskreden åreforkalkning.
  • Gå ned i vekt hvis du er overvektig
  • Drikke mindre alkohol
  • Redusere stress

LES OGSÅ: Antidepressiva for røykeslutt - ble oppdaget ved en tilfeldighet hvor godt det virket.

Medisiner

  • Acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og er aktuelt for de fleste som har angina.
  • Kolesterolsenkende medisiner (statiner) reduserer sykeligheten og dødeligheten hos pasienter med hjertekrampe, og brukes også av mange anginapasienter uten svært forhøyet kolesterol.
  • Betablokker og kalsiumblokker er medikamenter som demper puls og blodtrykk, og kan også ha en god effekt på lengre sikt.

Det er vanlig å bruke en eller flere medisiner fast for å forebygge anfall med hjertekrampe. Hovedgruppene av slike medisiner er betablokkere, kalsiumblokkere og langtidsvirkende nitroglyserin, men det kan også være andre preparater. Her er det viktig at du lytter til legen din, som sørger for at du får den riktige kombinasjonen av medisiner. Sørg for å informere legen om eventuell bivirkninger, ofte finnes det alternative preparater du kan forsøke.

LES OGSÅ: Metabolsk syndrom

STENT: Angina behandles vanligvis med medisiner, men hvis årene er tette kan man operere inn et stent som holder åren(e) åpne. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
STENT: Angina behandles vanligvis med medisiner, men hvis årene er tette kan man operere inn et stent som holder åren(e) åpne. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Kirurgi - blokke ut årer

Hvis du har hjertekrampe som ikke lar seg kontrollere med medisiner, er kirurgisk behandling en mulighet. De trange årene kan bli utvidet med en ballong som skyves inn i til det trange stedet. Under røntgenkontroll blir ballongen blåst opp og åren blokket ut med en stent. En stent er et ekspanderende nettverk av metall som er med på å hindre en ny forsnevring på samme sted. Stenten er ofte kledd med medisin som motvirker forsnevring.

En annen mulighet er en bypass-operasjon. Blodårer fra leggen blir brukt til å lede blodet utenom de trange stedene i blodårene i hjertet. Dette er et større inngrep, hvor din brystkasse blir åpnet under full bedøvelse.

Akutt behandling av anfall med hjertekrampe

Ta nitroglyserin straks du merker anginasymptomene kommer, og hvil deg. Alle som har angina bør ha nitroglyserin med seg. Nitroglyserinet brukes når symptomene kommer, men også for å forebygge symptomer 3-5 minutter før situasjoner som erfaringsmessig fører til hjertekrampe.

Nitroglyserin finnes i tabletter som legges under tunga, og i spray som sprayes under tunga. Dosen kan gjentas etter 5 til 10 minutter. Hvis medisinen ikke virker, må du kontakte lege. Nitroglyserin kan noen ganger føre til hodepine, varme, rødme og i verste fall besvimelse, særlig hvis du nettopp har begynt å ta nitroglyserin eller hvis du har tatt en stor dose.

Hvis du har symptomer på ustabil angina, bør du ringe 113 øyeblikkelig.

Ring lege eller 113 hvis du har:

  • Anginasymptomer for første gang.
  • Anginasymptomer som kjennes anderledes enn de du har hatt før
  • Anginasymptomer som ikke går bort etter at du har tatt nitroglyserin
  • Anginasymptomer som varer i mer enn 20 minutter
  • Anginasymptomer som kom mens du var i ro

Kilder

Denne saken ble basert på en kortere sak skrevet i 2003 av legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen. Indremedisiner Nina Bryhn har oppdatert og utvidet artikkelen i sin helhet 12.08.2016. Therese Wenger har oppdatert og utvidet artikkelen i sin helhet 22.03.2023. Kilder ved siste oppdatering: Store medisinske leksikon: hjertekrampe. Sundhed.dk - lægehåndbogen: Angina pectoris

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring