Blodårene - anatomi

Blodårene i kroppen er av to typer, arterier og vener.

NETT AV BLODÅRER: Blodårene består av: arterier, arterioler, kapillarer, venoler og vener. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
NETT AV BLODÅRER: Blodårene består av: arterier, arterioler, kapillarer, venoler og vener. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Overalt i kroppen har vi blodårer som er viktige for transport og kommunikasjon. Blodet hele tiden skal være hensiktsmessig fordelt til organer og kroppsdeler. Hver eneste celle i kroppen din er avhengig av å være i nærheten av en blodåre slik at den kan motta og kvitte seg med stoffer og varme. (1)

Arterier

Arteriene (pulsårer) leder blodet fra hjertet og ut til alle deler av kroppen. Blodet i arteriene er friskt rødt og inneholder mye oksygen som kommer fra lungene. Oksygenet brukes i forbrenningen i kroppen, det gjøres om til energi. Trykket i arterier er høyere enn trykket i venene.

Når vi måler blodtrykker, er det trykket i arteriene vi måler.

Arterioler

Arterioler (arteriola), er den minste typen av arterier, sluttgrenen før kapillarene. Arteriolene danner forbindelsen mellom de større arteriene og kapillarnettet i organene. De spiller en hovedrolle for reguleringen av blodgjennomstrømningen, og har en kraftig ringmuskulatur. Blodtrykket er lavere i arteriolene enn i arteriene.

BLODÅRER: Arterier leder blodet fra hjertet, mens vener leder tilbake til hjertet og lungekretsløpet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
BLODÅRER: Arterier leder blodet fra hjertet, mens vener leder tilbake til hjertet og lungekretsløpet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kapillarer

Kapillarer kalles også hårrørsårer, og er kroppens minste blodkar. Kapillarene er fra 4–10 mikrometer brede – bare så vidt nok til at én blodcelle kan passere.

Kapillarene danner et finmasket nett mellom arteriene og venene i alle vev. I tillegg til å lede blod, er de ansvarlige for gassutvekslingen mellom vevene og blodbanen.

Kapillarene, som kan åpne og lukke seg etter behov. Dersom alle var åpne samtidig, ville de romme hele kroppens blodmengde, men vanligvis befinner bare 10–15 prosent av blodmengden seg i kapillarområdene.

Venoler

Blodet strømmer fra kapillærene over i venoler (små vener) og samles videre i de større venene.

Vener

Vener er årer som returnerer blodet fra kroppen tilbake til hjertet og lungene
Venene leder blodet fra alle deler av kroppen, tilbake til hjertet og lungene. Blodet i venene er mørkerødt og inneholder mye karbondioksid (CO2). CO2 er avfallstoff som oppstår i forbrenningsprosessen. Trykket i venene er mindre enn i arteriene

Bruk av muskelne i bena øker blodtrykket i venene og letter dermed blodets tilbakestrømning til hjertet. Dette kalles muskel-vene-pumpa. Klaffer i venene i armer og bein sørger for at blodet strømmer i riktig retning – mot hjertet. (1)

Skader i blodårene

Hvis en eller flere blodårer blir skadet vil det medføre blødning. Tapet av blod kan være ut av kroppen (ekstern blødning) eller internt i kroppen (indre blødning).

Hvor mye man blør avhenger av om man blør fra arterier eller direkte fra vev, og hvor god evne blodet har til å levre seg. Sykdom og medikamenter kan påvirke blodets evne til å levre seg. (2)

Eksterne blødninger kan i mange tilfeller minskes eller stanses ved direkte trykk mot det blødende området. Et voksent friskt menneske vil normalt tåle et blodtap på opptil 0,5–1 liter uten at det er behov for å gi blod til vedkommende. (2)

Sykdommer i blodårene

Her er noen sykdommer som kan forekomme i blodårer:

Kilder:

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av legene Cecilie Arentz Hansen og Kåre Moen. Revisjon og utvidelse 25.10.2018 av sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved revisjon: 1) NDLA 2) StoreMedisinskeLeksikon

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring