Ventrikkelflimmer

Ventrikkel flimmer er en tilstand hvor hjertet slår med raske, uregelmessige slag grunnet uregelmessige og raske elektriske impulser i hjertets konduksjonssystem.

LIVSTRUENDE TILSTAND: Ventrikkelflimmer rammer plutselig og brått. Du trenger umiddelbar akutthjelp. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LIVSTRUENDE TILSTAND: Ventrikkelflimmer rammer plutselig og brått. Du trenger umiddelbar akutthjelp. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ventrikkelflimmer er en tilstand hvor hjertet slår med raske, uregelmessige slag grunnet uregelmessige og raske elektriske impulser i hjertet. Ventrikkelkammerene klarer da ikke å trekke seg sammen og pumpe blod, men blir stående og skjelve nytteløst. Dette fører til at blodtrykket faller plutselig og dramatisk, og dette fører igjen til manglende blod og oksygentilførsel til viktige organer.

Ventrikkelflimmer må ikke forveksles med atrieflimmer, som er en sykdom som rammer forkamrene i hjertet, eller ekstrasystoler som svært mange mennesker opplever.

Ring 113
Når man har ventrikkelflimmer fører det til kollaps og bevisstløsthet innen få sekunder, og dette er en nødsituasjon som krever øyeblikkelig legehjelp, spesifikt defibrillering og hjerte-lungeredning. Ring 113!

Hjerteflimmer er vanlig og blir mer vanlig etter som man blir eldre.

Årsaker til ventrikkelflimmer

Hjerteflimmer skyldes vanligvis underliggende hjertesykdom, enten hjerteinfarkt eller andre typer skader på hjertet som forstyrrer de vanlige elektriske impulsene i hjertet. Dette kan inkludere hjerteklaffsykdommer, kardiomyopati (skade på selve hjertemuskelen), Brugada syndrom, og langt QT intervall syndrom. I tillegg kan akutt hjerneblødning føre til ventrikkelflimmer. Av og til starter ventrikkelflimmer som ventrikkel takykardi, en rask, men regelmessig rytme.

Stort sett er ventrikkelflimmer ensbetydende med hjertesykdom.

ELEKTRISK PROBLEM: Sinusknuten og AV-knuten er ikke lenger dirigent i hjertet, andre elektriske impulser overstyrer og gjør at hovedkamrene står og dirrer i stedenfor å trekke seg skikkelig i sammen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ELEKTRISK PROBLEM: Sinusknuten og AV-knuten er ikke lenger dirigent i hjertet, andre elektriske impulser overstyrer og gjør at hovedkamrene står og dirrer i stedenfor å trekke seg skikkelig i sammen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Arvelighet

Arvelighet kan ha en rolle i visse tilfeller som feks Brugada syndrom og langt QT syndrom.

Symptomer ved ventrikkelflimmer

Symptomer inkluderer brystsmerter, hurtig puls, svimmelhet, kvalme, kortpustethet, bevisstløshet.

Differensialdignoser - hva annet kan det være?

Differensialdiagnoser inkluderer andre typer arytmier, hjerteinfarkt, hjerneblødning og slag.

Behandling

Man må øyeblikkelig til lege.

Behandling er defibrillering hvor man gir hjertet elektrisk støt for å få tilbake normal rytme. I tillegg kan man bruke medisiner for å holde hjertet i korrekt rytme og man må også behandle eventuelt underliggende årsaker.

LES OGSÅ: Høyt blodtrykk

Prognose

Ventrikkelflimmer er nesten alltid dødelig uten behandling.

Ved behandling avhenger prognose av underliggende sykdom.

LES OGSÅ: Angina Pectoris

Kilder: Tidsskriftet for leger (1), Tidsskriftet for leger (2), Lommelegen om hjertesykdom, Lommelegen om hjerteinfarkt

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring