Sekundær hypertensjon

Hvis høyt blodtrykk forårsakes av en annen sykdom kalles det sekundær hypertensjon, og det er da viktig å avdekke årsaken for å få riktig behandling.

SEKUNDÆR HYPERTENSJON: Når blodtrykket på kort tid blir forhøyet, og særlig hos yngre mennesker i ellers god form, må man tenke på at det kan ha sekundære årsaker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SEKUNDÆR HYPERTENSJON: Når blodtrykket på kort tid blir forhøyet, og særlig hos yngre mennesker i ellers god form, må man tenke på at det kan ha sekundære årsaker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hypertensjon (høyt blodtrykk) er noe mange får med alderen. Det vanligste ved høyt blodtrykk er at man ikke har en annen sykdom som er årsak til det høye trykket, da heter det primær eller essensiell hypertensjon.

Hos noen få av de med høyt blodtrykk er det en annen sykdom som gir det høye blodtrykket. Da heter det sekundær hypertensjon, og det er da viktig å avdekke årsaken for å få riktig behandling.

Høyt blodtrykk er lite gunstig uansett årsak

Høyt blodtrykk defineres som 140/90. :

  • Overtrykktrykk over 140. Overtrykk er trykket i pulsårene i kroppen under hjerteslag.
  • Undertrykk over 90. Undertrykk=trykket i kroppens pulsårer mellom hjerteslag).

Det er forskjell på enkeltmålinger og gjentatte målinger. Noen har høyt blodtrykk kun når de er hos legen. Har man mistanke om dette, kan man måle blodtrykk med en 24 timers måler. Høyt blodtrykk over tid øker risiko for flere sykdommer i hjerte- og karsystemet, samt i nyrene og øynene.

Sykdommer som risiko økes for er blant annet hjerneslag, hjerteinfarkt (grunnet aterosklerose i årene ved økt turbulens grunnet høyt blodtrykk), hjertesvikt (grunnet høy belastning for venstre hjertekammer som skal pumpe ut mot et høyt trykk i pulsårene) og nyresvikt. Dersom man har sekundær hypertensjon, vil det også være viktig å behandle sykdommen som ligger til grunn for å hindre konsekvenser av denne.

Sykdommer som gir høyt blodtrykk

Sykdommer som kan være årsak til høyt blodtrykk

1. NYRESYKDOMMER

Spesielt nyresykdommer kan gi høyt blodtrykk fordi nyrene er normalt med på å regulere blodtrykk via hormoner i det såkalte Renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS). Det er også disse hormonene man styrer behandling mot for endel av blodtrykksmedisinene. Sykdom i nyrene kan ofte avdekkes med blodprøver og urinprøver, samt ultralyd av nyrearteriene (blodårer som fører blod til nyrene). Dersom det er trange forhold i nyrearteriene, kan nyrene oppfatte at det er lavt blodtrykk i årene generelt og vil da frigjøre hormoner som har til hensikt å øke det generelle blodtrykket, slik at nyrene får mere blodtilførsel.

LES OGSÅ: Hjertebank: Hva kan være årsaken?

NYRENES ANATOMI: Nyresykdom og sykdom i binyrene kan gi høyt blodtrykk.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Tekst: Lommelegen.no
NYRENES ANATOMI: Nyresykdom og sykdom i binyrene kan gi høyt blodtrykk. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Tekst: Lommelegen.no Vis mer

2. SYKDOM I BINYRENE

Man kan også ved sekundær hypertensjon ha sykdom i binyrene som produserer hormoner, slik som ved Cushings syndrom. Da vil man også kunne få andre symptomer, slik som økt lagring av fett sentralt på kroppen. Også svulster i binyrene, såkalte feokromocytomer kan gi høyt blodtrykk fordi de lager adrenalin og noradrenalin som kan øke blodtrykket. Dette kan påvises ved blodprøver og billedmessige undersøkelser.

3. HORMONFORSTYRRELSE I SKJOLDBRUSKKJERTEL OG HYPOFYSE

Hormonforstyrrelser i skjoldbruskkjertel og i hypofyse (i hjernen) kan også gi høyt blodtrykk. Dette vil også gi utslag i blodprøver.

SKJOLDBRUSKKJERTEL: Sykdom i skjoldbruskkjertelen kan påvirke blodtrykket Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SKJOLDBRUSKKJERTEL: Sykdom i skjoldbruskkjertelen kan påvirke blodtrykket Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

4. KARSYKDOM

Det er også karsykdommer som kan gi sekundær hypertensjon.

5. HJERNESVULST

Hjernesvulst kan også gi sekundær hypertensjon, men dette er svært sjeldent årsaken.

6. ALKOHOL ELLER MEDIKAMENTER

Alkoholmisbruk og enkelte medikamenter kan også gi høyt blodtrykk.

7. SVANGERSKAPSFORGIFTNING

En annen tilstand hvor man kan få forhøyet blodtrykk som ledd i en annen sykdom er ved svangerskapsforgiftning under graviditet. Dette er noe av det man forsøker å oppdage ved svangerskapskontrollene ved å måle blodtrykk og ved å se etter protein i urinprøvene.

Diagnose

Ofte vil fastlegen utrede med et minimum av blodprøver, dersom det ikke foreligger tegn til sekundær hypertensjon. Dersom man har konkret mistanke om sekundær hypertensjon, vil man bli henvist til rett instans. Noen ganger vil det imidlertid være slik at man først tror pasienten har essensiell /primær hypertensjon, men hvor blodtrykket ikke responderer på blodtrykksmedisinene slik som man forventer. Da kan man henvises til spesialist på sykehus, slik som en spesialist i nyresykdommer, for en generell tilnærming til om det foreligger annen sykdom til grunn. Høyt blodtrykk hos yngre (under 30) bør også behandles av spesialist.

Symtomer ved sekundær hypertensjon

Høyt blodtrykk i seg selv gir ikke nødvendigvis noen symptomer, men kan gi svimmelhet, neseblødninger og økt tretthet. Etter en tid kan det gi symptomer fra de organene det går utover, slik som hjertet. Dersom man får akutt svært høyt blodtrykk, som er farlig og som skal behandles øyeblikkelig, kan man få hodepine, kvalme, oppkast og svimmelhet. Ved sekundær hypertensjon kan man også få symptomer fra selve sykdommen bak det høye blodtrykket. Disse vil da avhenge av hvilken sykdom det er snakk om.

Kilder:

SML, Legemiddelhandboka

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring