4 myter om diabetes

Myter og fordommer skyldes manglende kunnskap. Vi oppklarer her fire vanlige myter omkring diabetes type 1 -og type 2.

MÅLING AV BLODSUKKERET: Pasienter med diabetes måler ofte blodsukkeret for å finne ut av om det ligger for høyt eller lavt. Foto: Ground Picture / Shutterstock / NTB
MÅLING AV BLODSUKKERET: Pasienter med diabetes måler ofte blodsukkeret for å finne ut av om det ligger for høyt eller lavt. Foto: Ground Picture / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det finnes mange myter om diabetes. Leger og annet helsepersonell møter disse mytene med jevne mellomrom.

Mytene er knyttet til manglende kunnskap om sykdommen, og det er derfor viktig at de belyses, slik at fordommer og uvitenhet kan erstattes med forståelse og økt empati.

For det er ikke lett å leve med en kronisk sykdom, og er det én ting kronisk syke ikke har bruk for, så er det uvitende og fordomsfulle kommentarer og holdninger. Vi oppklarer derfor noen av de hyppigste mytene her.

Myte 1: Bare overvektige får diabetes

Svar: Feil!

Her er det viktig å skille mellom diabetes type 1 og diabetes type 2.

Overvekt øker ikke risikoen for diabetes type 1. Diabetes type 1 skyldes at kroppen ødelegger noen spesielle celler i bukspyttkjertelen, som produserer insulin. Det regnes derfor som en såkalt autoimmun sykdom, og årsaken til sykdommen anses å være en kombinasjon av arv og utløsende miljøfaktorer. Overvekt har dermed ingen innvirkning på utviklingen av diabetes type 1.

Når det gjelder diabetes type 2 er det riktig at overvektige har større risiko for å utvikle sykdommen. Risikoen for sykdommen stiger jo høyere BMI du har, og er særlig høy hvis du har mye fett omkring magen.

Det betyr imidlertid ikke at bare overvektige får sykdommen. Alle kan få diabetes type 2 – uansett vekt. Overvekt er nemlig bare én av flere risikofaktorer. Alder og arv er eksempler på andre viktige risikofaktorer.

Hvor fysisk aktiv du er, betyr også mye. Hvis du er veldig fysisk aktiv i hverdagen har du 40 til 60 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenliknet med personer som er lite fysisk aktive.

Myte 2: Diabetes kan kureres

Svar: Feil!

Både diabetes type 1 og diabetes type 2 regnes som kroniske sykdommer. Personer med diabetes type 1 mangler celler som produserer insulin, og skal derfor behandles med insulininjeksjoner gjennom hele livet.

Heller ikke diabetes type 2 kan kureres. Du kan med andre ord ikke bli kvitt diabetes type 2. For noen er det er imidlertid mulig å bli symptomfri -og medisinfri med diabetes type 2, ved økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og vektreduksjon ved overvekt.

Å være symptomfri -eller medisinfri med diabetes type 2 betyr ikke at du er kurert. Hvis du stopper livsstilen som holder deg fri for symptomer, får du for høyt blodsukker igjen.

Det er viktig å understreke at diabetes type 2 er en kompleks sykdom, og det er ikke alle som kan få et normalt langtidsblodsukker ved å endre kosten og mosjonere mer.

Myte 3: Diabetes skyldes for mye sukker i kosten

Svar: Feil!

En av årsaken til denne seiglivede myten er sannsynligvis det gamle, utdaterte begrepet «sukkersyke». Det er imidlertid helt feil! Diabetes type 1 har ingen sammenheng med usunt kosthold eller for mye sukker i kosten.

Det er heller ikke riktig når det gjelder diabetes type 2. Som vi tidligere har vært inne på er det flere risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2. Overvekt og manglende fysisk aktivitet øker risikoen for sykdommen, men står ikke alene. Andre faktorer som arv har også mye å si.

Når det er sagt er det ingen som har godt av for mye sukker i kosten. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for alle, og bidrar til mer stabilt blodsukker og bedre helse.

Myte 4: Diabetes type 2 kan utvikle seg til diabetes type 1

Svar: Helt feil!

Diabetes type 2 og diabetes type 1 er to forskjellige sykdommer. Noen mennesker med diabetes type 2 vil trenge behandling med insulin. Det gjelder hvis langtidsblodsukkeret ikke kan holdes stabilt nok med endringer i kosten, fysisk aktivitet og tabletter. At de får insulin betyr imidlertid ikke at de dermed har fått diabetes type 1.

Enkelte ganger får personer diagnosen diabetes type 2 ved en feil. Det finnes nemlig en versjon av diabetes 1 som kalles langsom debuterende diabetes type 1 (LADA). Her ser man tegn på autoimmun ødeleggelse av cellene i bukspyttkjertelen, slik som ved diabetes type 1, men sykdommen utvikler seg langsommere. En del får derfor først symptomer i voksen alder. Ved LADA vil man etterhvert trenge behandling med insulin.

Sykdomsutviklingen ved LADA kan likne diabetes type 2. Hvis du har fått diagnosen diabetes type 2, er voksen, slank og fysisk aktiv og har hatt utilsiktet vekttap, kan det være du har fått feil diagnose. Snakk med legen din hvis du har mistanke om dette.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring