Nyreskade og diabetes

De som har hatt diabetes over lengre tid kan utvikle skade på nyrene, og kan i verste fall føre til nyresvikt. Det viktigste er å få kontroll over blodtrykket, slik at nyrene skånes. Protein i urinen (proteinuri) er et tegn på nyreskade (nefropati).

NYRENE: Filtrene i nyrene kan skades ved diabetes. Illustrasjon: Explode / Shutterstock / NTB
NYRENE: Filtrene i nyrene kan skades ved diabetes. Illustrasjon: Explode / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Økende problem

Nyresvikt grunnet diabetes type 2 er et økende problem. Per i dag er rundt 10-15% av alle nyresvikter forårsaket av diabetes type 1 og diabetes type 2, og årlig får rundt 40 mennesker nye nyrer som et resultat av nyresvikt etter diabetes. Man forventer at antallet øker, først og fremst grunnet økningen i mennesker med diabetes type 2.

Etter 25 år med sykdommen kan mellom 25-40% av pasientene forventes å ha fått nyreskade.

Hvorfor skader diabetes nyrene?

Årsakene til nyreskaden er kompliserte og mange, og ikke fullstendig avklart ennå. Man regner med at både arv, høyt blodsukker og andre faktorer spiller en rolle. Skaden som skjer er blant annet at de små porene som fungerer som filter i nyrene skades, og slipper ut protein i urinen, noe som vanligvis ikke skal skje.

Hvordan vite om jeg har nyreskade?

Man sjekker nyrene ved å kontrollere om du har protein i urinen (proteinuri). Vanligvis kommer det lite eller ikke noe protein i urinen. Såkalt mikroalbuminuri, som er en type protein i urinen, måles ved en enkel test hos legen din. Såkalt mikroalbumin/kreatinin-ratio er et mål for både protein i urinen og nyrefunksjon. Man skiller mellom såkaltl mikroalbuminuri, som er et tidlig stadium på nyreskade, og proteinuri, som bekrefter at nyreskade har oppstått.

KOMPLIKASJONER VED DIABETES: Jevnlige kontroller hos lege, og sunn livsstil kan forebygge mange av komplikasjonene. Illustrasjon: Tefi / Shutterstock / NTB. Norsk tekst v. Lommelegen.
KOMPLIKASJONER VED DIABETES: Jevnlige kontroller hos lege, og sunn livsstil kan forebygge mange av komplikasjonene. Illustrasjon: Tefi / Shutterstock / NTB. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Hvordan forebygge nyreskade?

Det viktigste er selvsagt å gjøre det man kan for å unngå å få diabetes type 2. Sunt kosthold med lite salt, normal vekt og mosjon samt røykeslutt er det viktigste du kan gjøre for å holde deg frisk.

Når man har først fått diabetes er dette de tre viktigste pilarene:

  • God blodsukkerkontroll (forebygger fremtidig nyreskade)
  • Langtidsblodsukkeret (HbA1c) bør ligge under 7,5%
  • Blodtrykket skal ligge under 140/90 mmHg
  • Ved påvist mikroalbuminuri skal alle med blodtrykk over 120/80 behandles med såkalte ACE-hemmere (blodtrykksregulerende midler), men ofte må andre blodtrykksmedisiner brukes i tillegg.

Dersom du har fått påvist type 2 diabetes, bør du sjekke urinen hvert år for protein.

Kilder:

Skrevet av Siri Helene Hauge, 2005.
NSAMs handlingsprogram for diabetes
Os I, Stenehjem A, Høyeggen A et al; Type 2-diabetes og nefropati - nye studier, nytt behandlingsopplegg? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 918-920.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring