Addisonkrise

En fryktet tilstand hos personer med Addison sykdom. Symptomene er tørste, tørr hud, magesmerter, kvalme eller nedsatt bevissthet.

ADDISONS KRISE: En akutt og farlig tilstand som må behandles på sykehus. Årsaken ligger i binyresvikt. Binyrene ligger plassert i toppen på nyrene. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
ADDISONS KRISE: En akutt og farlig tilstand som må behandles på sykehus. Årsaken ligger i binyresvikt. Binyrene ligger plassert i toppen på nyrene. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Addisonkrise er en akutt, livstruende tilstand. Sjelden. Kan oppstå hvis en person med Addisons sykdom (svikt i binyrebarken) slutter å ta hormoner som erstatter kroppens manglende produksjon. Hvis en person med Addisons sykdom får feber, må dosen av kunstige hormoner økes. Er doseøkningen utilstrekkelig, kan Addisons krise oppstå.

Symptomer

Tørste, tørr hud, manglende urinproduksjon, sløvhet eller bevisstløshet. Kvalme og brekninger. Magesmerter. Svært lavt blodtrykk.

Behandling

Utfør førstehjelp, og Ring 113. Vær hos pasienten til hjelpen kommer.

Behandling med hydrokortison og væske intravenøst må starte så snart som mulig. Behandlingen kan starte under transport til sykehus.

Oppdatert 11.06: Lagt inn lenke og bilde.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring