Graves sykdom

Plages du av uforklarlig vektnedgang? Hjertebank, skjelvinger og irritabilitet? Det kan være symptomer på Graves sykdom.

GRAVES' SYKDOM: Plages du av uforklarlig vektnedgang? Hjertebank, skjelvinger og irritabilitet? Det kan være symptomer på Graves sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GRAVES' SYKDOM: Plages du av uforklarlig vektnedgang? Hjertebank, skjelvinger og irritabilitet? Det kan være symptomer på Graves sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er graves sykdom?

Graves sykdom er også kalt Basedows sykdom, og er den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte (hypertyreose). Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor kroppen danner antistoffer som setter seg i reseptorer på skjoldbruskkjertelen og stimulerer den til økt produksjon.

Utbredelse og årsak

Graves sykdom er relativt hyppig forekommende, særlig blant kvinner. 1-2 % av alle kvinner har Graves sykdom, 4-5 ganger så mange som menn. Arv kan ha en betydning da det ofte er en familiær disposisjon, men man vet ikke hvorfor sykdommen utløses.

Det er imidlertid økt risiko for å få den under og etter et svangerskap, ved infeksjonssykdommer, og når man avslutter kortisonbehandling.

GRAVES SYKDOM: Hyppigste årsak til høyt stoffskifte. Høyt stoffskifte gir disse symptomene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk test v. Lommelegen
GRAVES SYKDOM: Hyppigste årsak til høyt stoffskifte. Høyt stoffskifte gir disse symptomene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk test v. Lommelegen Vis mer

Symptomer

Ifølge Helsebiblioteket er dette vanlige symptomer på Graves sykdom:

Diagnosen

Man kan påvise antistoffene (TRAS) på blodprøver. Andre verdier som måles i blodprøver er nivåene av stoffskiftehormoner og TSH (stoffet som normalt skal stimulere skjoldbruskkjertelen til å produsere stoffskiftehormoner). Ved Graves sykdom er det høye verdier (men de kan også være normale eller lett forhøyede) av stoffskiftehormoner og lave verdier av TSH fordi kroppen oppfatter at stoffskiftehormonene er høye og produksjonen ikke trenger å stimuleres. Den stimuleres imidlertid av antistoffene, derfor blir nivåene av stoffskiftehormon likevel for høye.

Komplikasjon: Tyreotoksisk krise

Dette er en fryktet komplikasjon ved hypertyreose. Den er sjelden, men meget farlig og krever rask behandling i sykehus. Tegn på denne tilstanden er uro, dehydrering, man kan få høy feber, hjertet kan begynne å slå raskt og man kan få hjerterytmeforstyrrelser.

LES OGSÅ: Lavt stoffskifte

Behandling

Høyt stoffskifte kan behandles med medisiner, operasjon eller radioaktivt jod.

Medisiner brukes oftest hos yngre personer med lite forstørret skjoldkjertel. Medikamentene som brukes er i medikamentgruppen tyreostatika og det finnes flere typer. De tas som tabletter og virker ved å hemme produksjonen av thyroideahormoner (stoffskiftehormoner) hovedsaklig. Man kan også bruke betablokkere (som er en type blodtrykksmedisin) mens stoffskiftehormonene ennå er høye, til å dempe plagene fra det høye stoffskiftet.

Behandling med radioaktivt jod er en engangsbehandling som du tar som en drink eller en kapsel. Det er ikke alltid det er nok med en runde radioaktivt jod, noen må også måtte gjenta behandlingen flere ganger.
Mengden av stråling er svært liten, men denne behandlingen er ikke egnet for kvinner som er gravide eller ammer. Radioaktivt jod drikkes, går over i blodet og tas opp av skjoldkjertelen, slik at strålingen vil ødelegge deler av kjertelen. Da synker produksjonen av stoffskiftehormoner.

Behandlingen blir gjerne anbefalt til kvinner i andre trimester av svangerskapet, barn og personer med struma (en hevelse på halsen).

Det er gjort lite forskning på høyt stoffskifte og kostholdsbehandling, det er derfor best for de som har Graves å følge de generelle rådene om sunt kosthold.

Prognose

De fleste får god hjelp av behandling, men noen trenger ny behandling etter en tid, ifølge Helsebiblioteket/BMJ, som sier dette om prognosen:

  • Hvis du har fått radioaktivt jod eller kirurgi vil skjoldbruskkjertelen sannsynligvis bli slått ut. Da vil du trenge tilskudd med skjoldbruskkjertelhormon (Levaxin) livet ut.
  • Hvis du får behandling med tyreostatika, er det gode sjanser for normalisering av skjoldbruskkjertelen i løpet av ett eller to år. Men omtrent halvparten vil fortsatt ha overaktiv skjoldbruskkjertel, og må ofte velge en annen form for behandling.

Rundt 80 av 100 personer som får øyeproblemer som følge av Graves’ sykdom, opplever at problemene forsvinner etter behandling. Men hos noen kan det bli mer alvorlig, og da trenger de tettere oppfølging av øyelege på sykehus.

Kilder:

REvisjon 26.05.2020 v. Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder: Norsk legemiddelhåndbok, terapikapittel T3.3.1, SML 04.04.17, Helsebiblioteket/BMJ. Denne saken er basert på artikkelen høyt stoffskifte, som i sin helhet ble oppdatert av lege Katharina Eimnd 04.04.17. Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen, lege år 2000.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring