Hudlege: 5 ting du ikke bør smøre på ansiktshuden din

Det er fristende å ty til enkle knep når du får panikk av utslett i ansiktet, men vis forsiktighet, selv med naturens egne stoffer.

ANSIKTSUTSLETT hos en ung kvinne. Foto: Marina Demeshko / Shutterstock / NTB
ANSIKTSUTSLETT hos en ung kvinne. Foto: Marina Demeshko / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ansiktet er det fremste uttrykket vi har utad. Utslett i ansiktet gjør at vi lett får panikk, og griper til de merkeligste tiltakene. Her er 5 eksempler på dårlige valg:

Urin er ikke det samme som karbamidkrem

Urin produseres av nyrene våre, og er satt sammen av vann, salter og det vannbindende stoffet urinstoff, også kalt karbamid. Du har sikkert hørt om karbamidkremer, og det er kanskje derfor du vil prøve urinen din? Vel, da foreslår jeg heller at du kjøper en karbamidkrem på apoteket, så vet du nøyaktig sammensetning av det du påfører ansiktet.

Karbamid er et utmerket virkestoff mot tørr hud, og det finnes en karbamidholdig fuktighetskrem på blå resept, Canoderm, som er godkjent for atopisk eksem (1).

Når det er sagt, så er det veldig mange som ikke trives med karbamid i ansiktet, da stoffet har en tendens til å svi, særlig rundt øynene. Utvis derfor litt forsiktighet med slik krem i ansiktet, særlig hos barn.

Brystmelk

Brystmelk er rik på næringsstoffer, og også et fettstoff som kalles laurinsyre, som dessuten finnes i kokosolje. Laurinsyre antas å ha gode antibakterielle egenskaper. Laurinsyre er også å få som helsekost, men husk at denne oljen er svært mettet og tung som fettstoff, i den grad at Helsedirektoratet ikke anbefaler kokosfett (2).

Til huden er det helt sikkert ikke skadelig, men kjøp heller en fuktighetskrem tilpasset huden din. Hvis det er på grunn av kvisene du vil prøve morsmelk, så bør du styre unna og heller kjøpe et reseptfritt middel mot akne, for eksempel Basiron gel.

Juice

Juice er rik på C-vitamin og diverse syrer, men er ikke beregnet på hudpleie. Huden kan bli irritert på grunn av det sure miljøet som oppstår, og dessuten inneholder juice ulike plantestoffer i seg, kalt fytokjemikalier. Disse kjemikaliene kan reagere med sollyset, og gi kontakteksem, såkalt fytofotodermatitt (3). Her må du virkelig styre unna!

Vannstoff (hydrogenperioksid)

Du får kjøpt vannstoff som gurglevann på apoteket i 3% flasker, som skal fortynnes ved bruk. Vannstoff kalles for hydrogenperoksid på det kjemiske fagspråket og har gode antibakterielle egenskaper. Imidlertid kan slike peroksider gi skade av cellene, hvis konsentrasjonen er for høy.

Hvis det er kvisene du vil bekjempe, så kjøp heller en annen type peroksid, benzoylperoksid, på apoteket, beregnet på hud. Denne fås for eksempel som Basiron gel.

Kokvarmt vann

Skyller du av og til stekepanna med kokvarmt vann for å fjerne fettet? Det gjør du sikkert, og det er fordi vann ved høy temperatur har fettløsende egenskaper.

Det er derfor du ikke skal bruke for høy temperatur på dusjvannet, og iallfall ikke ansiktsvannet, når du steller huden din. Bruk lunkent vann, så tørker du ikke ut huden.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring