Hudormer

Når talgkjertelens åpning tilstoppes får man hudormer. Det er seks ulike typer hudormet.

HUDORMER: Hvite og svarte hudormer, samt en liten betent kvise, på nesen hos en kvinne. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
HUDORMER: Hvite og svarte hudormer, samt en liten betent kvise, på nesen hos en kvinne. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hudormer oppstår når talgkjertelens åpning tilstoppes og man kan da se en sort eller hvit prikk i huden. Betegnelsen «hudorm» kommer av at innholdet som presses ut likner på en liten orm. Men, bør man egentlig presse ut denne hudormen? La oss se nærmere på saken!

Hva er hudormer?

Kroppen er dekket av hud som igjen har millioner av porer. Porer er små åpninger i hudoverflaten som inneholder hårsekk, talgkjertel og svettekjertel. De gjør at huden kan produsere talg og svette. Svetten kjøler oss ned. Talgkjertelen produserer sebum, eller talg, som smører hudoverflaten. Kroppens egen fuktighetskrem!

Dersom talgkjertelen tilstoppes av talg, døde hudceller eller bakterier kan man se en sort eller hvit prikk. Disse kalles komedoner, eller hudormer på folkemunne. Forskjellen mellom en hudorm og en kvise er at en hudorm ikke er betent.

Hudormer deles inn i seks ulike typer

Åpen komedon tilsvarer svarte hudormer, kalt «blackheads» på engelsk. Åpen komedon er en mørkegrå hudnupp på 1–2 milimeter. En utvidet propp i midten dannet av døde hudceller, oksidering danner den mørke fargen sammen med hudpigmentet melanin.De er altså ikke svarte på grunn av skitt!

Lukkede komedoner er hvite hudormer, såkalte ”whiteheads” på engelsk. Talget er tilstoppet under hudoverflaten. Har en hvitlig til hudfarget hudnupp på 1–2 mm. En propp i midten dannet av døde hudceller.

Mikrokomedoner er så små at de ikke kan sees med det blotte øyet, men ligger i dypet av huden ved talgkjertelen og er med på å forårsake all akne, eller kviser som det er kalt på folkemunne.

Makrokomedoner er lukkede komedoner, lokalisert i ansiktet, som er større en 2-3 millimeter i diameter.

Kjempekomedon en type cyste i huden, med svartgrå hudormliknende åpning i huden.

Solare komedoner – finnes på kinn og hake hos eldre pasienter. Tilstanden er forbundet med solskadet hud.

HUDORMER: Såkalte åpne komedoner. Svarte hudormer på nesen - forårsaket av tettpakkede hudceller, oksidering av talget og hudens fargestoff melanin. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock.
HUDORMER: Såkalte åpne komedoner. Svarte hudormer på nesen - forårsaket av tettpakkede hudceller, oksidering av talget og hudens fargestoff melanin. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Årsaker

Når kroppen produserer riktig mengde talg, holder huden seg ren, jevn og beskyttet. Når kroppen produserer for mye talg kan man få fet eller oljete hud. Om talgkjertelens åpning er tilstoppet kan det oppstå hudormer eller kviser. Tilstoppet talgkjertel skyldes blant annet en ubalansert produksjon av hudceller.

Utvikling av hudormer kan være medvirket av følgende faktorer:

  • Overaktivitet av det mannlige kjønnshormonet 5-testosterone (DHT) inni hudcellene.
  • Linolsyre er en essensiell fettsyre som er med i dannelse av ceramider, overhudens byggestener, som igjen hjelper til med å bedre hudbarrieren. Linolsyre finnes bla i solsikkeolje. Reduksjon av linolsyre kan før til redusert barrierefunksjon og derav igjen talgkjertelforstyrrelse.
  • Signalmolekylene IL-1 og IL-8 fører til økt aktivitet i immunsystemet.
  • Utvikling av frie fettsyrer fra talget, forårsaket av akne bakteriene.
  • Overhydrert hud premenstruelt, fra fuktighetskremer eller ved varme forhold.
  • Kontakt med ulike kjemikalier inkludert oljete pomader, isopropyl myristate, propylene glycol og noen fargestoffer i noen typer kosmetikk.
  • Skade på talgkjertlene via klemming av hudormer og kviser, overdreven vasking av huden, kjemiske peelinger eller laser behandlinger.
  • Røyking - akne med hudormer er er vanlig hos røykere enn ikke-røykere.
  • Hos noen kan melkeprodukter og mat med høy glykemisk indeks, såkalte raske karbohydrater, være med på å fremme komedoakne. (2)

Hvor på kroppen?

Talgkjertler finnes det mest av i ansiktet, midt på brystet og på ryggen og det er derfor der man vanligvis får hudormer.

Hudormer kalles som sagt komedoner og er ikke-betente hudforandringer. Hudormene er ofte lokalisert i panne, kinn og nese hos pasienter med akne. De deles inn i lukkete komedoner og åpne komedoner:

Arvelighet

Akne er delvis genetisk og risikoen for å få problemer med kviser og hudormer øker dersom en av foreldrene har hatt alvorlig akne.

ÅPEN KOMEDON: Svarte hudormer på haken hos en ung gutt. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
ÅPEN KOMEDON: Svarte hudormer på haken hos en ung gutt. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Behandling

Man bør oppsøke lege dersom man ønsker hjelp til behandling av hudormer og kviser. Man kan også få god hjelp av hudpleier.

Man bør ikke klemme på hudormer selv om det kan være fristende. Når man klemmer på hudormer kan huden blir irritert og rød, samt at det kan føre til betennelse og kviser. Dersom man ikke klemmer på hudormene minsker man risikoen for å få arr og pigmentforandringer. Det skal sies at hudormen også kan bli til en kvise selv om man ikke klemmer på den.

En anbefaling for å forebygge hudormer er å bruke oljefri sminke, samt å vaske ansiktet to ganger daglig med en mild rens og vann. Det står ofte "non-comedogenic" på kremer og hudpleieprodukter. Det anbefales hudpleieprodukter som har en mild peelende effekt på hudoverflaten. Man skal da se etter kremer som inneholder glycolsyre eller salicylsyre i ulik styrke. Det kan ta uker til måneder før man ser effekt, så man må være tålmodig!

Det anbefales å stoppe å røyke og å ha ett balansert kosthold med lavt sukker, fett og melkeinnhold da dette kan redusere hudormer og akne hos noen. Når det er sagt er det ikke bevist at melkebaserte produkter som yoghurt eller ost øker risiko for akneutbrudd. (5)

På resept

Disse medisinene kan lege skrive ut på resept mot hudormer,

Retinoider (kremer med A-vitamin) motvirker dannelse av hudormer, åpner utførselsgangene til talgkjertlene og er betennelsesdempende. Flere kremer med A-vitamin finnes i dag på markedet, også reseptfrie retinolpreparater i ulik styrke. På resept er mest brukt Differin, Epiduo og Zalna. Differin inneholder stoffet adapalene, som er lite irriterende. Epiduo er en kombinasjonskrem som inneholder adapalene og benzoylperoxid. (1) Zalna er også en kombinasjonskrom som inneholder tretinoin og Klindamycin, ett antibiotika. Dette må ikke brukes av kvinner som planlegger eller som er gravide da det kan være fosterskadelig.(4)

Azelainsyre, regulerer bakteriefloraen i talgkjertlene som igjen hemmer dannelse av hudormer og akne. Finacea og Skinoren inneholder Azealinsyre. Azealinsyre normaliserer dannelsen av det øverste hudlaget, slik at hudormer ikke utvikles. Disse kremene har en effekt mot bakterier, hemmer dannelse av fettsyrer og har en gunstig effekt hos personer med hudormer. Innledningsvis kan huden være litt rød, irritert og flassende hude, samt følelse av svie når gelen smøres på. Disse bivirkningene er vanligvis milde og forbigående. (1)

Benzoylperoxid finnes som både et reseptfritt alternativ til behandling av kviser Basiron, samt i ett reseptpliktig preparat som i EpiDuo. Virkestoffet motvirker bakterier i huden, demper betennelse og har også en viss effekt på hudormer. Kremer med benzoylperoxid kan gi en viss hudirritasjon den første tiden man bruker dem, samt at stoffet kan bleke klær og sengetøy. (1)

Antibiotikatabletter kan ha en viss effekt mot hudormer ved å dempe betennelse rundt utførselsgangen til hårene, men brukes hovedsakelig hos pasienter med uttalte hudormer og akne. Det er vanligst å bruke tetracycliner. De fleste har få bivirkninger av behandlingen, men noen mulige bivirkninger er kvalme og løs mage, soppinfeksjoner (oftest i underliv) og solømfintlighet. Varigheten av behandlingen varierer fra tre til seks måneder. Tetracycliner skal ikke tas av gravide kvinner eller barn under tolv år. Tablettbehandling bør kombineres med lokal behandling. For de som ikke tåler tetracycliner kan man vurdere andre typer antibiotika, som for eksempel erythromycin. (1)

Isotretinoin - hos pasienter med uttalte hudormplager med akne kan det være aktuelt med Isotretinoin kapsler som er et A-vitaminliknende stoff med sterkt dempende effekt på talgkjertlene. Dette medikamentet er effektivt, men kan gi noen bivirkninger i form av tørrhet og blandt annet muskelverk. Bivirkninger avhenger av dosen av medikamentet, slik at det kan være aktuelt å forskrive lavdose behandling. Det er dog svært viktig med prevensjon under behandling med Isotretinoin, da isotretinoin er fosterskadelig under bruk.

Enkelte p-piller, med eller uten anti-androgene egenskaper, kan være ett behandlingsalternativ, spesielt der man mistenker hormonelle årsaker.

Kirurgisk behandling utføres sjelden, men det kan av og til være aktuelt med diatermi/elektrokirurgi for å «åpne» vedvarende store hudormer.(2)

HVITE OG SVARTE HUDORMER: Eksempel på oljete hud med grove porer og multiple hudormer. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
HVITE OG SVARTE HUDORMER: Eksempel på oljete hud med grove porer og multiple hudormer. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Prognose

De fleste er plaget med hudormer i ungdomstiden. Imidlertid kan det vedvare i voksen alder for eksempel på grunn av hormonpåvirkning, talgkjertelokkluderende produkter eller hos eldre pasienter med solskadet hud.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring