Hvordan vet man om man har skabb?

Intens kløe, spesielt om natten og et karakteristisk utslett. Men symptomene kan også være tegn på andre tilstander.

VELDIG PLAGSOMT: Spesielt kløe mellom fingrene er et klassisk tegn på skabb. Foto: Shutterstock Ice / SciePro / Shutterstock / NTB
VELDIG PLAGSOMT: Spesielt kløe mellom fingrene er et klassisk tegn på skabb. Foto: Shutterstock Ice / SciePro / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Skabb lever i beste velgående, og koronapandemien har definitivt ikke tatt knekken på denne parasitten. Apotekforeningen opplyser at det selges mer legemidler mot skabb nå enn før koronapandemien.

Har jeg blitt smittet?

Skabb er smittsomt og skjer ved direkte hudkontakt av litt lengre varighet. Det er mest vanlig å bli smittet av noen man deler seng sammen med. I sjeldne tilfeller kan man også blir smittet via tekstiler som sengeklær og håndklær, dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse.

Det er mange situasjoner som er lite sannsynlig at du kan ha blitt smittet. Å sitte ved siden av noen på trikken, å få en klem av noen eller å bruke et offentlig toalett er eksempler på måter som skabb ikke smitter. Du må altså ha en mer langvarig kontakt hud mot hud for å bli smittet.

Skabb har ingenting med dårlig hygiene å gjøre og alle kan bli smittet.

Symptomer

Tegn på at du kan ha fått skabb er kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen.

3–6 uker etter at man er smittet starter kløen, men dersom man tidligere har hatt skabb, tar det ofte bare 1–3 dager.

Man kan ikke se selve skabbmidden uten mikroskop. Du kan få et grå, hvit, rødlig eller brunt utslett som ser ut som slyngende eller rette linjer i huden. Se bilder av utslettet.

Utslettene er omtrent 1 millimeter brede og 3–15 millimeter lange. Mange får også i tillegg et rødt utslett som kan bestå av blemmer eller nupper.

Hvor på kroppen?

Utslettet kan befinne seg på mange steder på kroppen, men dette er de vanligste stedene:

  • mellom fingrene
  • på undersiden av håndleddene
  • albuene
  • rundt midjen
  • innside lår
  • siden av fotsålene
  • kjønnsorganene (Kløende knuter på penisskaftet er typisk funn ved skabb)
  • hos små barn kan man finne utslett i hodebunn, hals og fotsåler.

LES MER:

Kan det være noe annet?

Det du tror er symptomer på skabb, kan ligne på andre sykdommer. Oppsøk lege for å sjekke om du har skabb, og at det ikke er noen av disse tilstandene:

  • Insektbitt, men man har da som regel kun ett par stikk som hever seg fra huden.
  • Elveblest, men man har da vablete utslett som kommer og forsvinner på huden i løpet av 24 timers periode
  • Hudinfeksjoner, men er som regel mer lokalisert og asymmetrisk utbredelse.
  • Eksem, men da er man som regel godt kjent med utslett og kløe, og pasienter rapporterer om en ny type utslett og kløe.
  • Bulløs pemfigoid, men er som regel større spente vannblemmer på kroppen.
  • Seboreisk eksem, men klør som regel lite.
  • Psoriasis, men klør som regel lite.
  • Iktyose, har man som regel fra man er liten, så sjelden at dette forveksles med skabb.
  • Langerhans-celle histiocytose. Svært sjelden tilstand, som er ukontrollert vekst av celler som tilhører immunsystemet. Utslettet kan ligne litt på seboreisk eksem i hodebunn hos småbarn.

Oppsøk lege

Oppsøk lege ved mistanke om skabb for diagnose og råd om behandling. Behandlingen mot skabb er ganske omfattende. Les mer om dette:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring