Kviser hos voksne

Akne hos voksne rammer gjerne nedre del av kinn, kjeveparti og hals. Akneforandringene er gjerne dype og betente, samt kan kan forårsake arr og misfarging i huden.

AKNE HOS EN VOKSEN KVINNE. Typiske akneforandringer lokalisert i nedre del av ansiktet. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
AKNE HOS EN VOKSEN KVINNE. Typiske akneforandringer lokalisert i nedre del av ansiktet. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kviser, som kalles akne på fagspråket, er en av de vanligste hudlidelsene hos befolkningen og er særlig hyppig i tenårene. Voksen akne blir inndelt i to typer:

  • De som har vedvarende akne fra tenårene og opp i voksen alder, såkalt persisterende akne
  • De som har fått akne i voksen alder, såkalt akne tarda. Akne tarda sees hyppigere hos kvinner og er oftere lokalisert i nedre del av kinn, kjeve og hakeområdet. Akneforandringene er ofte dyptliggende betente forandringer.

LES MER: Hvor lenge har man kviser?

Voksen akne er som regel moderat i utbredelse, men kan være noe mer behandlingsresistent - det vil si at det kan ta litt lengre tid å komme til mål med behandlingen.

Årsak

Det er flere faktorer som bidrar til akne - hormoner som påvirker talgproduksjonen, tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekker, samt påvirkning av hudbakterier. Cutibacterium acnes, tidligere kjent som Propionibacterium acnes, er en bakterie som tilhører hudens normalflora og som trives i talgkjertler og hårsekker. Akne smitter ikke.

Man tror at det kan være andre faktorer som spiller inn ved voksen akne enn ved den typiske akne vulgaris man ser i tenårene. Hormonubalanse er den vanligste årsaken til akne hos voksne kvinner. Kvinner opplever ofte forverring i forbindelse med menstruasjon, i graviditet, rundt og etter overgangsalder, eller i forbindelse med bruk av p-piller.

Androgener er hormoner som påvirker talgkjertlene. Den vanligste årsaken til økte androgener hos kvinner er polycystisk ovarie syndrom (PCOS). Forhøyede androgenverdier kan også finnes ved bruk av anabole steroider eller testosterontilskudd. Prevensjonmidler som kun inneholder progesteron kan også forårsake akne hos enkelte personer.

Det skal sies at hos de fleste kvinner med voksen akne finner man helt normale androgenverdier. En teori er at disse kvinnene kan ha en økt sensitivitet for sirkulerende androgener.

Dersom en voksen person får et stort, uforklarlig utbrudd av akne som ikke går over med vanlig behandling, kan det være tegn på en hormonproduserende svulst. Man vil da utrede nærmere. Dette er sjeldent.

Noen typer medisiner kan utløse akne hos voksne personer. Eksempler på slike medisiner er Prednisolonbehandling (kortisonpiller) og kortisonkremer. Medisinene Azathioprin (Imurel) og cyclosporin (Sandimmun) kan også forverre akne. Medisiner som inneholder epidermal vekstfaktorreseptor hemmere (i noen spesielle kreftmedisiner) kan også forårsake akne.

Røyking - flere studier har vist sammenheng mellom røyking og akne hos voksne kvinner. Nikotin kan påvirke talgproduksjon eller tilstopping av porer og man har lurt på om det kan være sammenheng mellom kviser hos voksne og røyking. Imidlertid er det andre studier som ikke har vist like overbevisende funn, slik at årsaksammenheng mellom voksen akne og røyking er usikkert.(2)

Kosmetiske produkter eller hårpleieprodukter kan tilstoppe talgkjertlene. Dette kan medføre hudormer og akneutbrudd.

Andre årsaker kan være stress. Stresset øker hormonproduksjonen som igjen kan føre til utbrudd med kviser.

Kosthold er omdiskutert, men noen kan ha nytte av å redusere inntak av matvarer med høy glykemisk indeks, såkalte raske karbohydrater.

Resultater fra tvillingstudier viser at akne er svært arvelig.(1)

Andre diagnoser

Kan det være noe annet? Mange andre hudlidelser kan likne på akne vulgaris.

  • Rosacea er en vanlig hudsykdom med kviseliknende utslett som ofte er lokalisert sentralt i ansiktet og man kan ha ledsagende rødhet i huden. Man pleier ikke å ha hudormer ved denne tilstanden.
  • Perioral dermatitt - kviseliknende utslett, hovedsakelig lokalisert rundt munnen, men kan også være tilstede ved øynene.
  • Pseudofolikulitt barbae - kviseliknende utslett i skjeggområdet. Kvinner med uttalt hårvekst i ansiktet kan også få denne tilstanden.
  • Hudplukkingslidelse - også kalt acne excoriée. Kan være ledd i en tvangslidelse, hvor man piller og plukker på mindre kviser i ansiktet slik at man ender opp med større sår og arrdannelse. Når det er sagt er det mange som har for uvane å pille og plukke på kviser uten at man har noen psykiatrisk lidelse.
  • Medikamentindusert akne - En rekke medikamenter kan utløse akneutbrudd slik at den kan være nyttig å ta en gjennomgang av medisinene pasienten står på.

LES OGSÅ: Rosacea - en folkesykdom

ROSACEA: Rødhet og utslett i kinn er typisk for Rosacea, men kan mistolkes som kviseutbrudd. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
ROSACEA: Rødhet og utslett i kinn er typisk for Rosacea, men kan mistolkes som kviseutbrudd. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Oppsøke lege

Har man et vedvarende kviseproblem etter 20-25 års alder, er det grunn til å kontakte lege eller hudlege. Særlig hvis kvisene forårsaker vedvarende merker og arr i huden, og hvis kvisene påvirker livskvaliteten. Man kan da få god hjelp til behandling.

Behandling

Behandling av akne hos voksne er som regel tilsvarende som i tenårene, men man tar mer hensyn til den voksne hudtypen. Valg av behandling avhenger av hvilken type kviser man har, alvorlighetsgrad, alder, tendens til arrdannelse og om man har andre sykdommer. De fleste med mild akne blir bra kun med lokalbehandling og god veiledning. De som har moderat til alvorlig akne må i tillegg behandles med tabletter.

Lokalbehandling

Hos hudlege får man behandling med reseptbelagte kremer. Man kan da få kremer basert på A-vitaminsyre (Differin), bakteriereduserende og uttørrende middel (Basiron gel 5% eller Basiron wash), kombinasjonspreparatet Epiduo som inneholder samme stoffer som i Basiron og Differin. Epiduo er mye brukt hos unge siden den påvirker huden via flere veier. Skinoren/Finacea er kremer som inneholder azealinsyre som hindrer vekst av bakterier og aknefremmende fettsyrer. Det normaliserer også det øverste hudlaget slik at hudormer ikke utvikles. Kan benyttes ved svangerskap og amming. Dalacin - er ett antibiotisk middel som reduserer antall hudbakterier. Brukes i mindre omfang fordi man ønsker å redusere antibiotika bruk. Zalna gel er et kombinasjonspreparat med A-vitaminsyreliknende stoff og antibiotika.

Tablettbehandling

Ved uttalte plager kombineres lokalbehandling med tetracyclin tabletter i en kortere periode.

Hos pasienter med langvarige plager kan det være aktuelt med Isotretinoin kapsler som er et A-vitaminliknende stoff med sterkt dempende effekt på talgkjertlene. Dette medikamentet er effektivt, men kan gi noen bivirkninger i form av tørrhet og blandt annet muskelverk. Bivirkninger avhenger av dosen av medikamentet, slik at det kan være aktuelt å forskrive lavdose behandling. Det er dog svært viktig med prevensjon under behandling med Isotretinoin, da isotretinoin er fosterskadelig under bruk.

Enkelte p-piller, med eller uten anti-androgene egenskaper, kan være en god behandling, spesielt der man mistenker hormonelle årsaker. En sjelden gang kan man foreskrive ett medikament som stabiliserer hormonubalansen, en såkalt aldosteronantagonist. Denne medisinen må kun foreskrives av hudleger med erfaring i dette. Dette krever oppfølging hos hudlege med regelmessige blodprøver.

ARRDANNELSE: Uttalt arrdannelse med dype søkk i huden i nedre del av ansiktet hos en voksen kvinne. Slike dype arr kan være utfordrende å behandle, og det er heller bedre å forebygge arrdannelse med riktige kremer og eventuelt tabletter. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
ARRDANNELSE: Uttalt arrdannelse med dype søkk i huden i nedre del av ansiktet hos en voksen kvinne. Slike dype arr kan være utfordrende å behandle, og det er heller bedre å forebygge arrdannelse med riktige kremer og eventuelt tabletter. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Arrdannelse

Noen utvikler arrdannelse. Det er da hensiktsmessig å komme i gang med en behandling som hindrer ytterligere arrdannelse. Dersom man har søkk i huden kan det være aktuelt med laserbehandling (for eksempel Fraxel) som kan hjelpe på ujevnheter og forsenkte arr, samt porer. Blodkarlaser kan redusere og fjerne rødhet i huden. Ved søkk i huden kan det også være aktuelt med "filler" behandling for å "løfte opp" arret. Overfladiske arr og ujevnheter kan ha nytte av fruktsyrebehandlinger. Dersom man har harde arrknuter i huden kan det være aktuelt med kortisoninjeksjoner i arrene. Disse behandlingene utføres stort sett kun hos private hudklinikker , unntatt i særlige tilfeller, og må ofte gjentas.

Kilder

1)https://tidsskriftet.no/2019/09/klinisk-oversikt/behandling-av-akne

2)Uptodate: Postadolescent acne in women, Authors:Anetta Reszko, MDDiane Berson, MDSection Editor:Mark V Dahl, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, Literature review current through: Jan 2020. | This topic last updated: Jan 02, 2020.

3) JEADV, Adult female acne: a new paradigm, B. Dréno A. Layton C.C. Zouboulis J.L. López‐Estebaranz A. Zalewska‐Janowska E. Bagatin V.A. Zampeli Y. Yutskovskaya J.C. Harper First published:10 January 2013 female acne, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jdv.12061

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring