Porokeratose: Flekker på armer og legger som blir verre av sollys

Med økende alder og mengde sol, blir huden ru og ujevn. Noen ganger blir ruheten ringformet. Tilstanden kalles porokeratose.

POROKERATOSE i form av runde flekker på underarmene. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB
POROKERATOSE i form av runde flekker på underarmene. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Huden består av flere lag. Det ytterste laget kalles for hornlaget, og består egentlig bare av en miks av fett og proteiner fra døde hudceller, som skal avstøtes, som mer eller mindre synlig flass. Bortsett fra hår og negler, ligger dette hornlaget som en jevn hornkappe, som skaper hudens glatte overflate. Etter hvert som vi blir eldre og solskadet, blir huden mer ru.

Det finnes imidlertid sykdommer som fører til en unormal forhorning av dette laget. Dette omtales som forhorningsforstyrrelser. Den vanligste tilstanden er iktyose, såkalt fiskehud.

Det finnes imidlertid en mer uvanlig forhorningsforstyrrelse som kalles disseminert superfisiell aktinisk porokeratose, forkortet DSAP.

DSAP – ringformet forhorning av huden

Det finnes cirka ti former for porokeratose, der DSAP er én av disse. Typisk er at tilstanden debuterer ved 35–40 års alderen, opptrer mest på underarmer og legger, er mer vanlig hos kvinner enn menn, og forsterkes av soling. Det ligger i betegnelsen disseminert at tilstanden kan være utbredt over større kroppsflater, men er hyppigst på armer og ben.

RINGFORMEDE FORHORNINGER på magen hos en eldre mann. Foto; iweevy /Shutterstock / NTB
RINGFORMEDE FORHORNINGER på magen hos en eldre mann. Foto; iweevy /Shutterstock / NTB Vis mer

Arv + sol

DSAP har en arvelig komponent. Hvis én forelder har tilstanden er det opp mot 50 % risiko for at hvert av barna får det samme i voksen alder. I tillegg er soling og solskade viktig for å utvikle sykdommen, ikke bare på lengre sikt, men utslettet forverres også ganske raskt ved direkte soling. Risikoen forsterkes av immunsvekkelse, for eksempel hos transplanterte som bruker immunhemmende medisiner.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles som regel utelukkende på utseende av hudforandringene. Ved tvil om diagnosen vil legen gjøre en biopsi, der en 3–4 mm hudbit skjæres ut og sendes til mikroskopisk analyse.

Er DSAP farlig?

Tilstanden er ikke farlig i seg selv, og gir ingen plager utover at huden kan føles tørr og irritert, med lett kløe. Likevel er det en noe øket risiko for å utvikle hudkreft i slike flekker, selv om denne risikoen ikke er stor. Det som da skjer er at én av flekkene endrer seg tydelig i løpet av uker eller måneder til å bli en knute eller et sår i huden. Da må lege kontaktes og det må tas biopsi.

Behandling av DSAP

Det viktigste er å beskytte huden mot direkte sol. I tillegg vil fuktighetskrem med avskjellende tilsetningsstoffer, som karbamid og propylenglykol, virke godt som kløstillende middel for den tørre og irriterte huden. Hvis noen av flekkene blir uttalte, kan det tilbys ulike typer kremer, eventuelt frysebehandling. Dette blir imidlertid en spesialistoppgave.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring