Sprukne blodkar

Sprukne blodkar er tynne, overfladiske blodårer som synes gjennom huden. Oftest lokalisert over kinn og nese, men kan også være synlig på bena.

SPRENGTE BLODKAR: Synlige utvidete blodkar i kinn og nesevinger hos en ellers frisk pasient. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Geinz Angelina
SPRENGTE BLODKAR: Synlige utvidete blodkar i kinn og nesevinger hos en ellers frisk pasient. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Geinz Angelina Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er sprukne blodkar?

Sprukne blodkar er en fellesbetegnelse på utvidede, tynne blodårer som ligger overfladisk og synes gjennom huden. Av ulike årsaker kan blodkarveggene bli svakere slik at de blir permanent utvidete. Sprukne blodkar kan være rødlige i farge eller blålige i farge. De er ufarlige, men kan gi kosmetiske plager.

Blodkarene dukker først og fremst opp i ansiktet og på bena, men kan finnes andre steder på kroppen også. Synlige blodårer på bena er ofte blålige mot lilla i farge, og kalles spindelvevsårer. Disse kommer oftest i voksen alder.

Man har også det som kalles spider nevus, eller stjernemerke, som er en lokal utvidelse av blodkar i huden. Dette skaper et stjerne - eller edderkoppliknende hudforandring med blodårer som forgreiner seg ut fra en rød prikk i midten.

SPIDER NEVI: Spider nevi, en sentral rød prikk i midten med tynne, røde utløpere. Oftest lokalisert i ansiktet. FOTO: NTB scanpix / Shutterstock / Nau Nau
SPIDER NEVI: Spider nevi, en sentral rød prikk i midten med tynne, røde utløpere. Oftest lokalisert i ansiktet. FOTO: NTB scanpix / Shutterstock / Nau Nau Vis mer

Andre navn

Sprukne blodkar eller sprengte blodkar kalles for telangiektasier på fagspråket. Dersom man har ansamling av disse i ansiktet kaller vi de for couperose.

Dersom man har ett velavgrenset stjerneaktig merke, oftest lokalisert i ansiktet, kaller man det for spider nevi. Synlige blodkar på bena kalles spindelvevsårer.

COUPEROSE: Tettstilte, små, sprukne blodkar i ansikt kalles for couperose. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Svetlana Dolgova
COUPEROSE: Tettstilte, små, sprukne blodkar i ansikt kalles for couperose. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Svetlana Dolgova Vis mer

Årsak

Sprukne blodkar kan dukke opp hos alle, uansett alder, men noen er mer disponerte enn andre. Under har jeg listet opp noen av årsakene.

  • Den vanligste årsaken er soleksponering med solskade på huden. Man er er særlig utsatt hvis man er lys i huden.
  • Arv - både med tanke på disposisjon for svake veneklaffer, som fører til økt trykk i bena med dannelse av åreknuter og spindelvevsårer, men også ved ulike hudtyper, hudtilstander og sykdommer som predisponerer for sprukne blodkar.
  • Rosacea - er en tilstand med kronisk betennelse i huden i ansiktet og som kan føre til kviseutbrudd og vedvarende rødhet og sprengte blodkar.
  • Kortisonpiller og kortisonkremer kan føre til fortynning av huden og synlige blodkar.
  • Overvekt, stillesittende eller stående arbeid gjennom hele dagen kan føre til økt trykk i blodkarene, særlig på bena.
  • Graviditet med hormonforandringer og økt press på blodkar kan være medvirkende årsak.
  • Alder og er også predisponerende faktor. Sprukne blodkar er vanligere etter hvert som huden eldes.
  • Høyt og regelmessig alkoholinntak. Alkohol fører til utvidelse av blodårene.
  • Svært sjelden årsak, men forskjellige bindevevssykdommer som sklerodermi, dermatomyositt eller systemisk lupus erytematosus (SLE).
  • Man kan få synlige og sprukne blodkar etter eksterne miljøfaktorer som kjemisk irritasjon, kaldt vær og vind, eller etter en hudskade som etterlater seg arr.
  • Sjeldne genetiske tilstander som for eksempel Hereditær Hemoragisk Telangiektasi, som betyr arvelig, blødende små karnøster.
ROSACEA: Diffus rødhet, kviseliknende utslett og telangiektasier i kinn hos pasient med rosacea. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Dermatology11
ROSACEA: Diffus rødhet, kviseliknende utslett og telangiektasier i kinn hos pasient med rosacea. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Dermatology11 Vis mer

Symptomer

Tynne, strek eller stjerneformede blodåremønster på huden, og er spesielt vanlig i kinn og på nese. Dersom man har rosacea kan man ha en brennende følelse i huden og evt kviser i tillegg til rødheten. Hvis man har blålige spindelvevårer på bena kan det være at man i tillegg har symptomer på åreknuter og kan oppleve tunge ben.

Hvem har risiko for å utvikle sprukne blodkar?

Sprukne blodkar er en vanlig tilstand også hos helt friske personer. Noen er likevel noe mer utsatt:

  • Personer som jobber utendørs.
  • Personer som sitter eller står hele dagen.
  • Pasienter med alkoholmisbruk. Alkohol fører til at de små blodkarene i huden utvider seg.
  • Gravide.
  • Eldre personer.
  • Bruker kortisonpiller eller kortisonkremer over lengre tid i ansiktet.
  • Pasienter med ubehandlet rosacea.
  • Pasienter med bindevevsykdommer som lupus, sklerodermi, dermatomyositt.

Kan det være noe annet?

Sprukne blodkar som er erhvervet i voksen alder må skilles fra andre vaskulære tilstander som infantile hemangiomer, kappilære og venøse malformasjoner, samt angiomer (små godartede blodkarnøster som forekommer hos voksne). Hvis man har store , slyngede blålige blodkar på bena kan dette være åreknuter og krever annen tilnærming og behandling enn ved helt overfladiske sprukne blodkar.

Oppsøke lege?

Dersom man plages av synlige sprukne blodkar kan man oppsøke lege for nærmere diagnostisering av tilstanden og videre råd om tilnærming og behandling.

Diagnostisering

Leger pleier å kjenne igjen utformingen av sprukne blodkar. Telangiektasier er synlige røde eller blålige trådliknende linjer eller mønster på huden. Av og til ønsker legen å undersøke om det er annen underliggende sykdom og kan utrede nærmere med blodprøver, billeddiagnostikk eller henvisning til annen spesialist.

SPINDELVEVSÅRER: Sklerosering kan være effektiv behandling ved spindelvevsårer på FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / bena. dimid_86
SPINDELVEVSÅRER: Sklerosering kan være effektiv behandling ved spindelvevsårer på FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / bena. dimid_86 Vis mer

Behandling

Sprengte blodkar kan være kosmetisk plagsomt, men kan som regel behandles effektivt i de fleste tilfeller. Spider nevi og beskjedne sprukne blodkar kan også av og til forsvinne av seg selv. Dersom det foreligger underliggende årsak til problemet - er det den viktigste behandlingen for å forebygge ytterligere sprukne blodkar. Dette være seg effektiv behandling av rosacea eller å behandle underliggende åreknutetilstand.

Velger man å behandle de sprukne blodkarene må man ofte gjenta behandlingen i flere omganger. Alle behandlingene gir en skade i blodkarene slik at de klapper sammen og blekner når blodet i blodkarene blir borte.

  • Karlaserbehandling – Blodkarlaser er effektiv behandling og utføres med målrettet laserbehandling direkte på de små blodkarene. Dette kjennes ut som små nålestikk, men kun noen sekunders varighet. Huden kjøles ned underveis og man kan bli litt rød og hoven 1-2 dager i etterkant. Behandlingen er effektiv, men må ofte gjentas dersom det er uttalt med sprengte blodkar.
  • IPL – Intenst pulset lys. Energien fører til at overfladiske blodkar skades og klapper sammen. Behandlingen må også ofte gjentas.
  • Sklerosering – man stikker en tynn nål inn i blodkaret og injiserer ett vevsirriterende stoff som gjør at blodkaret lukker seg. Denne behandlingen gjøres stort sett på spindelvevsårer på bena. Kan også være aktuelt for å fjerne litt større blodkar enn man vil klare å fjerne med laser. Etter behandlingen må man bruke støttestrømper i en periode.
  • Elektrokirurgi – det brukes et lite instrument med en spiss med strøm, målrettet og punktvis mot blodkaret. Man får da en oppvarming av karet slik at blodtilførselen stopper og blodkaret forsvinner. Kan brukes ved å fjerne enkelte sprengte blodkar, og da gjerne ved for eksempel spider nevi.
IPL: Intens pulsed light. Behandling av sprukne blodkar i ansikt. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / puhhha
IPL: Intens pulsed light. Behandling av sprukne blodkar i ansikt. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / puhhha Vis mer

Forebygging

Sprukne blodkar kan forebygges ved å beskytte huden med bredspektret solfaktor i solen, beskytte huden mot kulde og vind, samt å generelt unngå for harde og røffe hudbehandlinger.

Har du tendens til spindelvevsårer på bena, kan det være lurt å bruke støttestrømper forebyggende, ha en aktiv og sunn livsstil, samt å behandle underliggende årsak, særlig dersom du har åreknuter.

Har du rosacea bør du behandle denne tilstanden i samråd med hudlege.

FOREBYGGENDE BEHANDLING MOT SPRUKNE BLODKAR: Bruk solbeskyttelse som hatt og bredspektret solkrem for å forebygge sprukne blodkar. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / verona studio
FOREBYGGENDE BEHANDLING MOT SPRUKNE BLODKAR: Bruk solbeskyttelse som hatt og bredspektret solkrem for å forebygge sprukne blodkar. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / verona studio Vis mer

Kilder

1) Dermnet.nz. Telangiectasia, Author: A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 2014. 2) Hudklinikken.No, Hudlexikon. https://www.hudklinikken.no/hudsykdommer/ - utarbeidet av hudlege Jon Langeland. 3) Uptodate.com, Laser and light therapy for cutanous vascular lesions, Author: Kristen M Kelly, MD, Section Editors: Jeffrey S Dover, MD, FRCPC Moise L Levy, MD, Deputy Editor: Rosamaria Corona, MD, DSc, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete, Literature review current through: Mar 2020. | This topic last updated: Apr 18, 2018. 4) MedicalNewsToday.com, Should I worry about a telangiectasia? Medically reviewed by Shilpa Amin, M.D., CAQ, FAAFP on September 26, 2018 — Written by Brian Wu

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring