Xantom: Gule kuler og flekker

Xantomer er lokaliserte avleiringer av lipider. I huden fremstår de som gule kuler, flekker eller plakk, ofte omkring øynene.

GULE FLEKKER PÅ ØYELOKK: Ved dette symptomet er det viktig at legen undersøker om du har økt risiko for å utvikle hjerte og karsykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GULE FLEKKER PÅ ØYELOKK: Ved dette symptomet er det viktig at legen undersøker om du har økt risiko for å utvikle hjerte og karsykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Xantomer (xanthos er gresk for gult) er en overordnet betegnelse på lokaliserte avleiringer av lipider (fettstoffer) som kan forekomme i alle kroppens organer. Det er ikke en sykdom i seg selv, men kan være et symptom på underliggende sykdom eller tilstand.

LES OGSÅ: Sti på øyet

Kommer i ulike varianter

Xantomer kommer i flere varianter:

  • Xantelasma viser seg som velavgrensede gule myke til semisolide flekker i eller omkring øyelokkene. Dette er den desidert vanligste typen xantomer.
  • Andre varianter er eruptive, tuberøs, tendinøs og vortelignende xantomer.

Forekomst

Med unntak av xantelasma er xantomer i huden svært sjeldne. Xantelasma forekommer hos 1-4%, hovedsakelig blant personer over 50 år (1).

Tegn på sykdom?

Personens alder, generelle helsetilstand og den konkrete undertypen xantom kan gi hint til hvilken sykdom det eventuelt dreier seg om. Noen ganger dreier det seg ikke nødvendigvis om en sykdom, men en tilstand med høye nivåer av en eller flere fettstoffer i blodet. Desto tidligere xantomene oppstår, desto større sannsynlighet er det for underliggende sykdom. Xantelasma er sjeldnere forbundet med sykdom enn øvrige xantomer, men kan tyde på en økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Xantelasma

Viser seg som gule flekker eller plakk i eller omkring øylokkene, vanligvis etter 50 års alderen. Omtrent halvparten med xantelasma har en forstyrrelse av lipidnivåene i blodet (dyslipidemi) (2). Så fremt det ikke foreligger en slik forstyrrelse, antydet tidligere undersøkelser at xantelasma bare hadde kosmetisk betydning (1).

Bør oppsøke lege for risikovurdering

En danske undersøkelse publisert i 2011 fant derimot en økt risiko for hjerte- og karsykdom blant dem med xantelasma, inkludert dem som ikke hadde en forstyrrelse av lipidnivåene (3). Ved xantelasmer bør man derfor foreta en helhetlig risikovurdering for hjerte- og karsykdom

TUBERØSE XANTOMER PÅ ALBUER: Mer sjelden variant. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TUBERØSE XANTOMER PÅ ALBUER: Mer sjelden variant. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Andre xantomer

  • Eruptive xantomer er små rød-gule papler som oppstår på kort tid, typisk på baksiden av armene, rumpa og fremsiden av bena. De er forbundet med høye triglycerdiverdier i blodet.
  • Tuberøse xantomer er gul-organsje eller røde små klumper (noduli) inntil 3 cm, enten enkeltstående eller i grupper, som oftest ses på knærne og albuene. De er forbundet med tilstander som gir høye kolesterolnivåer i blodet, eksempelvis familiær hyperkolesterolemi.
  • Tendinøse xantomer er hudfargede, glatte og semisolide noduli som oftest ses i huden over Achilles senen, men kan forekomme over andre ligamenter og sener. De er forbundet med høye LDL-kolesterolverdier i blodet, eksempelvis familiær hyperkolesterolemi eller familiær defekt i apolipoprotein B-100.

Hvordan oppstår xantomer?

Det er ikke fullstendig kartlagt hvordan xantomer oppstår, og årsaksmekanismen kan variere mellom ulike varianter. En forklaring ved hyperlipidemi er at lipider har lekket ut av blodet og inn i bindevevet. Der har de blitt tatt opp av immunceller (makrofager) som dermed utvikler seg til såkalt «foam cells». Som navnet tilsier, ligner disse lipidholdige cellene på skum i mikroskopet.

Kan det være noe annet?

Det er flere hudforandringer som kan ligne på xantomer. Noen eksempler er:

Ofte vil en lege, basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt blodprøver, få en mistanke om hva det kan være. For sikker diagnose må det tas vevsprøve for mikroskopisk undersøkelse.

LES OGSÅ: Herpes på øyet

XANTELASMA: Den vanligste typen gir gule kuler og flekker rundt øyet. Foto: NTB Scanpix
XANTELASMA: Den vanligste typen gir gule kuler og flekker rundt øyet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling

Xantomer i huden er ikke farlige i seg selv og forårsaker vanligvis ingen plager utover det kosmetiske. Dersom hudforandringene ikke er så utbredt, kan de fjernes kirurgisk eller med andre teknikker. Også den vanligste varianten, xantelasma, kan indikerer økt risiko for hjerte- og karsykdom, og den viktigste behandlingen er derfor å redusere denne risikoen.

Dersom det er en underliggende sykdom eller forstyrrelse i fettnivåene i blodet som forårsaker xantomene, er behandlingen rettet spesifikt mot denne.

LES OGSÅ: Lipomer

Kilder:

1. Zak A, Zeman M, Slaby A et al. Xanthomas: clinical and pathophysiological relations. Biomed Pap Med Fac Uni Palacky Olomouc Czech Repub. 2014 Jun;158(2):181-8.

2. Bergman R. The pathogenesis and clinical significance of xanthelasma palpebrarum. J Am Acad Dermatol. 1994 Feb;30:236-42.

3. Christoffersen M, Frikke-Schmidt R, Schnohr P et al. Xanthelasmata, arcus corneae, and ischaemic vascular disease and death in general population: prospective cohort study. BMJ. 2011;343:d5497.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring