8 hudtilstander man er mer utsatt for etter 50-årene

Disse hudforandringer er ganske vanlige eller har du økt risiko for å få etter 50–60 årene. De fleste er ufarlige, noen bør du følge litt med på, mens andre bør sjekkes av lege.

ØKT RISIKO: Noen hudforandringer er helt ufarlige, andre kan utgjøre en risiko for helsa di. Foto: Shutterstock / NTB
ØKT RISIKO: Noen hudforandringer er helt ufarlige, andre kan utgjøre en risiko for helsa di. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

1. Seboreiske keratoser – helt ufarlig

Denne vortelignende flekken er noe de aller fleste av oss utvikler når vi blir eldre. Seboreiske keratoser kalles også senilvorter, eller falske føflekker. Dette er ufarlige flekerk som egentlig er en flat talgvorte. Den begynner ofte som en flat, mørk og brunaktig flekk i huden. De varierer fra noen få millimeter til flere centimeter i størrelse. Etter en stund blir de tørre og stikker ofte litt ut fra huden.

SEBOREISKE KERATOSER: Typisk utseende her i tinning hos en eldre mann. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
SEBOREISKE KERATOSER: Typisk utseende her i tinning hos en eldre mann. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

De fleste får flere slike flekker, og noen kan faktisk få flere hundre! Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun og det er vanlig å ha dem i ansikt, på rygg, bryst, mage, ansikt og hals, selv om de kan komme hvor som helst på kroppen.

Er du usikker på om du har en seboreisk keratose, eller om det er en føflekk i forandring bør du få lege til å se på den.

Les mer og se flere bilder av seboreiske keratoser

2. Solare keratoser: Pass litt på her!

Solare keratoser kalles også for aktiniske keratoser. Dette er celleforandringer i huden som viser seg som små, skjellende og ru flekker, gjerne som kommer og går.

Årsaken til at de oppstår er langvarig utsettelse for sollys og flekkene oppstår på solutsatte steder som hodebunn, ører, ansikt, bryst og håndrygg, men de kan også oppstå andre steder på kroppen. Spesielt utsatt er issen hos menn som mister håret tidlig. Hvis du er lys i huden, er du i også ekstra utsatt.

KLASSISK SOLAR KERATOSE: Gulhvit skjellende hudoverflate på underliggende rød hud. Slike flekker pleier "å komme og gå". FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Dermatology11
KLASSISK SOLAR KERATOSE: Gulhvit skjellende hudoverflate på underliggende rød hud. Slike flekker pleier "å komme og gå". FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock / Dermatology11 Vis mer

Flekkene er som regel røde, med lett skjellende og ru overflate. De kan kjennes ut som sandpapir på overflaten. Solare keratoser kan noen ganger bli vonde eller lage ett sår som kommer og går.

Selv om de fleste slike flekker er milde celleforandringer, kan noen av disse skjellende flekkene utvikle seg til hudkreft, såkalt plateepitelcarcinom, som er en mer alvorlig form for hudkreft. Dette er en hudtilstand som bør sjekkes av lege.

Les mer og se flere bilder av solare keratoser

3. Leverflekker: Ufarlige, men følg litt med

Lentigo solare, også kalt leverflekker, er den vanligste typen vi har av pigmentflekker. De har ingenting med leversykdom å gjøre, og hvor navnet kommer fra er noe uvisst, kanskje det har noe med formen på flekkene eller fargen å gjøre?

Leverflekker er spesielt vanlige etter fylte 45 år, hos dem som har solt seg mye, og hos de med mørk hudtype. De er helt ufarlige og er lysebrune til mellombrune flate flekker i huden. De finnes på soleksponerte områder som ansikt, øvre del av bryst og håndrygger. Flekkene er vanligvis 0,5- 2 centimeter i diameter.

LEVERFLEKKER: Flekkene kan utvikles gradvis over mange år, eller oppstå over kort tid. Foto: Science Photo Library
LEVERFLEKKER: Flekkene kan utvikles gradvis over mange år, eller oppstå over kort tid. Foto: Science Photo Library Vis mer

– Leverflekker må ikke behandles, men hvis de forandrer seg – blir ujevne i fargen eller mørkere, bør de undersøkes av lege for å se om de er noe annet enn ufarlige leverflekker, har Eli Synnøve Lilleskog, hudlege ved Aleris Marken i Bergen tidligere fortalt Lommelegen.

Les mer og se flere bilder av leverflekker (solar lentigo)

4. Hudtagger: Normalt og ufarlig

Hudtagger heter fibroepiteliale polypper på det medisinske fagspråket. Halvparten av alle voksne har hudtagger, og flere får dem jo eldre vi blir. Overvektige er ekstra utsatt. Den gode nyheten er at hudtagger er helt ufarlige.

HUDTAGGER: Ofte i armhulene, på nakke eller halsen, under brystene eller i lysken. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
HUDTAGGER: Ofte i armhulene, på nakke eller halsen, under brystene eller i lysken. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Hudtaggene er ofte soppformet – det vil si festet til huden med en tynn stilk – og hudfarget eller brune. De oppstår vanligvis på steder hvor det er hud-mot-hud kontakt og det oppstår friksjon som: armhulen, nakke og hals, under brystene og i lyskeregionen.

LES MER OG SE BILDER: Hudtagger, fibroepiteliale polypper

5. Basalcellekarsinom: Oppsøk lege!

Basalcellekarsinom, også kalt basaliomer, er en tpe hudkreft som er vanligst i en alder mellom 60–80 år, men kan også forekomme i yngre alder. Basaliomer er den vanligste og «snilleste» formen for hudkreft, da den har en veldig god prognose. Det er en kreftform som ikke sprer seg til andre steder i kroppen, men som likevel må behandles da den vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.

Basalcellekarsinom kan se ut på flere, ulike måter – det er ulike typer. Les mer om dette og se bilder her.

Men ofte er det en liten «prikk» eller «kul» i huden med skinnende overflate, og hos enkelte kan man se synlige blodkar i hudforandringen. De vokser seg sakte større over måneder/år og de kan bli til sår.

6. Kirsebærflekker: Godartet tilstand

Kirsebærflekker, eller Cherry angiomer, som de kalles på fagspråket, er en ansamling av blodkar i det øverste hudlaget. Kirsebærflekker representerer den vanligste årsaken til godartede blodkarutvekster. De røde kirsebærflekkene er ufarlige hudutvekster bestående av blodkar. De er mest synlige hos personer med lys hudfarge og de øker i antall fra 40 års alder. Man vet ikke hvorfor disse utvekstene oppstår.

ANSAMLING AV BLODKAR: Når man har passert 50 år er det ganske vanlig å ha noen røde kirsebærflekker på kroppen. Foto: Shutterstock / NTB
ANSAMLING AV BLODKAR: Når man har passert 50 år er det ganske vanlig å ha noen røde kirsebærflekker på kroppen. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer

Kirsebærflekker er ofte 0,1 – 0,4 mm i størrelse, men noen blir også større, opptil 1 cm i størrelse. De som regel kirsebærrød farge, men kan også være lett blå mot lilla i farge. Man har som regel flere enn en og oftest på overkroppen, men de kan også forekomme i hodebunn, på halsen, armer og ben.

LES MER: Cherry agiomer: Kirsebærflekker i huden

7: Føflekkreft: Vanligst etter 50-årene

Forekomst av føflekkreft (malignt melanom) øker mest blant kvinner og menn over 60, viser tall fra Kreftregisteret. Over 80 prosent av tilfellene hos menn finnes blant de over 50 år. Tilsvarende tall for kvinner er i overkant av 70 prosent.

Årsaken til hudkreft er primært eksponering for sol, og kan lett forebygges.

Føflekkreft er en alvorlig kreftdiagnose. Jo tidligere føflekkreft oppdages, jo bedre er prognosen. ABCDE-regelen er en systematisk praktisk tilnærming for å vurdere føflekker. Har du slike føflekker bør du oppsøke lege. SE VIDEO:

FORANDRINGER I FØFLEKKER: Som kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

8. Helvetesild – mer utsatt etter 60-årene

Helvetesild har den medisinske betegnelsen herpes zoster. Helvetesild er vanligst hos mennesker 60 år eller eldre, og som tidligere i livet har gjennomgått vannkopper.

Etter at du har hatt en infeksjon med vannkopper, legger viruset seg i dvale i nerveknuter i kroppen din. Vanligvis ligger viruset der i mange år uten å skape problemer – for de fleste gjennom hele livet – fordi immunforsvaret holder viruset i sjakk.

Men hvis immunforsvaret blir svekket, på grunn av alder, stress eller sykdom, kan viruset aktiveres på ny og krype ut langs en hudnerve. Langs hudnerven blir det et smertefullt utslett. Det kan kjennes ut som om det brenner og stikker. Noen får senvirkninger i form av langvarige smerter.

Det er flere sykdommer og infeksjoner som kan utløse helvetesild, deriblant covid-19. En stor studie fra USA som viser at det er økt risiko for helvetesild hos voksne, 50 år eller eldre, med covid-19.

LES MER OM HELVETESILD OG SE BILDER: Helvetesild

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring