Dette er et flåttbitt

De aller fleste som blir bitt av flått blir ikke syke av det, men dersom man ikke får fjernet flåtten innen 24 timer, kan det få alvorlige konsekvenser.

RØD RING: Ved borreliose vil en tydelig rød ring bre seg rundt stikkstedet og huden i midten blir lysere. Foto: AnastasiaKopa / Shutterstock / NTB
RØD RING: Ved borreliose vil en tydelig rød ring bre seg rundt stikkstedet og huden i midten blir lysere. Foto: AnastasiaKopa / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Flått er små parasitter som suger blod fra mennesker og dyr, og som kan overføre flåttbårne sykdommer. I Norge finnes det 13 ulike arter, hvor skogflått er den vanligste.

Du får ikke flåttbitt når det er vinter, men flåtten er aktiv fra april, når det er mer enn 5 varmegrader ute. Har du vært ute på tur i et risikoområde, er det ikke usannsynlig at du har blitt bitt av flått. Dersom du oppdager at en flått har bitt seg fast, må du fjerne den umiddelbart.

Du kan dra flåtten ut med en pinsett, eller bruk neglene. Apoteket selger også egen «flåttfjerner». Grip tak så dypt ned i huden som du klarer, slik at også munndelene blir med. Er flåtten stor kan du gjerne vri litt mens du trekker ut. Det har liten betydning hvis det sitter igjen rester fra flåttmunnen i huden. Smør gjerne en desinfiserende sårsalve på stikkstedet etterpå. LeS mer om hvordan skal du fjerne flåtten?

Du får ikke borreliose selv om du ikke får fjernet hele flåtten, men for å unngå infeksjon bør du bruke bakteriedrepende midler på området, slik som for eksempel Pyrisept.

Slik ser en flått ut, og slik ser utslettet ut. Flåtten er aktiv nå, og spesielt langs kysten. Video: Lommelegen.no Vis mer

Hvordan ser utslettet ut?

Hvis du merker at du har blitt bitt eller fjerner en flått som nettopp har festet seg, så skal du følge opp stikkstedet for å se om det utvikler seg en rødhet i hudområdet (erythema migrans, oversettes med «vandrende rødhet»). Denne rødfargen er ofte svak, nærmest bare som en svak skygge.

Utslettet kommer gjerne innen første måned, ofte etter noen dager allerede. En rød tydelig ring danner seg etter hvert rundt stikkstedet og huden blir lysere sentralt. Ringen kan bli opptil en meter i diameter. Alle blir litt rød ved stikkstedet akkurat når flåtten har bitt, men dette er en reaksjon på bittet i huden, og ikke nødvendigvis infeksjon.

FLÅTT I HUDEN: Fjern flåtten, og de fleste får ikke sykdom. Skulle likevel der røde punktet utvide seg til en ring må du kontakte lege. Foto: IanRedding / Shutterstock / NTB
FLÅTT I HUDEN: Fjern flåtten, og de fleste får ikke sykdom. Skulle likevel der røde punktet utvide seg til en ring må du kontakte lege. Foto: IanRedding / Shutterstock / NTB Vis mer

Kontakt lege

Som hovedregel skal utslettet ha en diameter på 5 cm for at diagnosen skal stilles. Det er viktig at lege kontaktes så raskt som mulig etter mistanke om dette utslettet. Legen vil ved bekreftet mistanke starte behandling med antibiotika. Blodprøve er ikke til å stole på, idet kun 60% slår ut på denne. Mange merker ikke at de har blitt bitt av flått, slik at det er symptomene i huden som er viktigst. Noen personer får også lette allmennsymptomer som tretthet, muskel- og leddsmerter, lett feber/frysninger og lokalt hovne lymfeknuter i tillegg til utslettet, men dette er ikke vanlig.

Bilder av flåttbitt

Klikk på bildene for større versjon.

Borreliose kan spre seg til andre organer

Hvis du utvikler utslett etter flåttbitt kalles det borreliose (også kalt Lymes sykdom). Ubehandlet vil utslettet gå tilbake av seg selv i løpet av uker til måneder og kroppen håndtere bakterien, men hos noen kan bakterien spre seg videre til andre organer og vev i kroppen, og gi en rekke varierende symptomer, oftest fra nerveapparatet, dette kalles nervoborreliose. Hjertet eller ledd kan også rammes. Dette skjer først flere uker etter at rødheten har kommet, eller flere uker etter utslettet har avtatt.

Kan bli alvorlig syk av skogflåttencefalitt

Borreliose skyldes en bakterie, mens skogflåttencefalitt (TBE) er et virus. Sistnevnte er litt annerledes, da det smitter med én gang.

– Symptomer kommer som regel 1-2 uker etter flåttbitt. Symptomer på TBE er moderat feber, hodesmerter, muskel- og leddsmerter, og eventuelt kvalme og oppkast, har Yvonne Kerlefsen, som jobber ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (Flåttsenteret) tidløgiere fortalt Lommelegen.

Rådgiver ved Flåttsenteret: Yvonne Kerlefsen Foto: Privat
Rådgiver ved Flåttsenteret: Yvonne Kerlefsen Foto: Privat Vis mer

2/3 av de som får symptomer på TBE vil bli helt friske igjen av seg selv, mens 1/3 av de som får symptomer vil få nye og kraftige symptomer etter en symptomfri periode på omtrent en uke.

– I dette andre stadiet av sykdomsforløpet vil symptomene være langt mer alvorlige ettersom viruset har spredd seg til hjernen og ryggmargen.

Kan vaksineres mot TBE

Personer som bor i risikoområder bør vurdere å vaksinere seg mot TBE. Blir man smittet, finnes det nemlig ikke noe annet alternativ enn lindrende behandling, og sykehusinnleggelse kan bli nødvendig.

Kilder:

Full revisjon ved hudlege Jan-Øyvind, april 2021.

Originale kilder: Flåttsenteret.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring