Fryktet tilstand: Disse symptomene kan være hjernehinnebetennelse

Lær deg tegnene og redd liv. Ring 113 ved mistanke om hjernehinnebetennelse!

HJERNEHINNEBETENNELSE: Gir ofte symptomer som sterk hodepine, feber, nakkestivhet og påvirket mental tilstand. Bilde: BlurryMe / Shutterstock / NTB
HJERNEHINNEBETENNELSE: Gir ofte symptomer som sterk hodepine, feber, nakkestivhet og påvirket mental tilstand. Bilde: BlurryMe / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse, eller meningitt, er en betennelse i hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Infeksjonen skyldes som regel bakterier eller virus. I sjeldne tilfeller er det sopp eller parasitter som er årsaken.

Virus er den hyppigste årsaken og gir som oftest en mindre alvorlig sykdom. Hjernehinnebetennelse med bakterier skyldes oftest pneumokokker eller meningokokker. Bakteriell meningitt er en sykdom med høy dødelighet.

Symptomer på hjernehinnebetennelse

Sykdomsforløpet ved hjernehinnebetennelse kan variere mye, og avhenger blant annet av om det dreier seg om virus eller bakterie, hvor tidlig det er i sykdomsforløpet og pasientens alder- og helsetilstand.

Akutt bakteriell hjernehinnebetennelse har ofte et ganske dramatisk sykdomsforløp, med raskt innsettende symptomer.

Fire viktige tegn

Ved akutt bakteriell meningitt vil omkring 50 prosent av alle voksne pasienter ha symptom-triaden med feber, nakke- og ryggstivhet og endret mental tilstand.

Mer enn 95 prosent har to av fire følgende tegn:

  • Høy feber
  • Hodepine. Hodepinen er typisk alvorlig og atskiller seg fra annen hodepine, som for eksempel spenningshodepine.
  • Nakkestivhet. For eksempel kan den syke ikke få haken ned på brystet.
  • Påvirket mental status, for eksempel apati, sløvhet eller bevisstløshet.

I tillegg kan det være påvirket allmenntilstand, muskel- og leddverk, overfølsomhet overfor lys, kvalme, oppkast og svimmelhet. Noen får nevrologiske symptomer som muskellammelse eller kramper.

HJERNEHINNER: Tre hjernehinner (mater) ligger mellom hjernskallen og selve hjernen, og dessuten ryggmargen. Hvis bakterier eller virus kommer til her kan hjernehinnebetennelse oppstå. Foto: Pikovit / Shutterstock / NTB
HJERNEHINNER: Tre hjernehinner (mater) ligger mellom hjernskallen og selve hjernen, og dessuten ryggmargen. Hvis bakterier eller virus kommer til her kan hjernehinnebetennelse oppstå. Foto: Pikovit / Shutterstock / NTB Vis mer

Utslett

Mange pasienter med hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokk-bakterien har samtidig blodforgiftning. Ved alvorlig meningokokksykdom kan det komme små blodutredninger i huden, såkalte petekkier. Denne typen utslett forsvinner ikke når du presser et glass mot det.

Symptomer fra luftveier

Pasienter med hjernehinnebetennelse forårsaket av pneumokokk-bakterien har ofte samtidig lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse, hvor bakteriene kommer fra.

Se på kombinasjonen av symptomer

Symptomene må ses i sammenheng med hverandre. Hvis du bare har feber, og ingen andre symptomer, er det lite sannsynlig at det dreier seg om hjernehinnebetennelse.

Hvis du derimot har høy feber, kraftig hodepine og nakkestivhet, bør alarmklokkene ringe. Hudblødninger og høy feber bør også føre til umiddelbar legekontakt. Da skal du ringe 113!

Kraftig nedsatt allmenntilstand, dehydrering, høy feber og hodepine er også alarmtegn, hvor du skal reagere med det samme.

Uspesifikke symptomer hos spedbarn

Spedbarn har ofte uspesifikke symptomer ved akutt bakteriell meningitt. Barnet kan bli sutrete og irritabelt, eller sløvt, blekt og stille. Det kan være påfallende slapphet, og redusert kontakt. Sugeevnen kan være påvirket, og barnet har vansker med å ta til seg næring.

De fleste har feber, men de kan også være feberfri eller ha unormalt lav temperatur.

En spent hevelse over de myke delene av skallen (fontanellen) kan også være et tegn på meningitt hos spedbarn, men det behøver ikke være til stede.

Førstehjelp ved hjernehinnebetennelse

  • Hvis du mistenker hjernehinnebetennelse hos deg selv eller en annen, skal du tilkalle legevakt, og eventuelt ringe 113, avhengig av hvor alvorlige symptomene er. Selv om ikke alle de «klassiske» symptomene er til stede skal du ikke vente med å kontakte lege hvis du er bekymret. Sykdommen kan utvikle seg raskt!
  • Ved pusteproblemer skal overkroppen- og hodet heves.
  • Bevisstløse pasienter skal legges i stabilt sideleie.
  • Forlat ikke den syke. Pasienten skal ikke være alene.
  • Ring 113 hvis tilstanden forverres, også selv om legen akkurat har sett pasienten.

Vaksinasjon reduserer risiko

Det finnes vaksiner, både mot pneumokokk- og meningokokksykdom.

Pneumokokk er den bakterien som oftest er skyld i akutt bakteriell meningitt hos barn og voksne, med unntak av de aller yngste barna.

I Norge er pneumokokkvaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg blir pneumokokkvaksinen anbefalt til alle personer som er 65 år eller eldre, samt personer med immunsvikt eller forskjellige kroniske sykdommer.

Les mer om hvem som er anbefalt pneumokokkvaksine her.

Meningokokkvaksinen anbefales til personer med alvorlig immunsykdom, for eksempel manglende miltfunksjon. I tillegg anbefales den til personer som har vært i nærkontakt med en meningokokksyk pasient, og reisende til risikoområder.

Det kan også være aktuelt for laboranter, ungdom som deltar i aktiviteter hvor det er tett samvær med andre ungdommer over flere dager, og menn som har sex med menn, og som har intim kontakt med mange partnere.

Les mer om hvem som er anbefalt meningokokkvaksine her.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring