Koronavirus:

Kan barn som er litt snørrete gå i barnehagen?

En problemstilling de fleste småbarnsforeldre opplever nå. Her får du svaret.

KUN SNØRR ELLER ANDRE SYMPTOMER? Det gir svaret på om barnet kan sendes i barnehagen eller ikke. Foto: Tomsickova Tatyana / Shutterstock / NTB
KUN SNØRR ELLER ANDRE SYMPTOMER? Det gir svaret på om barnet kan sendes i barnehagen eller ikke. Foto: Tomsickova Tatyana / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Koronaviruset herjer fremdeles landet, og med den nye mutasjonen Omikron kan det forventes stadig høyere smittetrykk i ukene framover. For å redusere smitten i samfunnet skal syke barn holdes hjemme fra barnehage og skole.

Men hvor går grensen for sykdom, og kan et barn som er litt snørrete avleveres i barnehagen?

Hvilke symptomer har barnet?

Hvis barnet bare er snørrete eller har rennende nese og ellers har det bra uten andre symptomer på sykdom, kan man sende barnet i barnehage med god samvittighet. Litt snørr behøver nemlig ikke være et tegn på sykdom. Hvis barnet derimot er snørrete og samtidig har symptomer på nyoppstått luftveisinfeksjon skal barnet holdes hjemme.

Symptomer på luftveisinfeksjon kan være feber, hoste, sår hals eller allmenn sykdomsfølelse. Det er viktig å huske på at symptomene på covid-19 hos barn oftest er milde og kortvarige, og behøver ikke nødvendigvis å involvere verken feber eller hoste.

De aller minste barna vil ofte ikke selv klage over sykdomsfølelse, og det er derfor ekstra viktig å legge merke til allmenntilstanden. Det kan være at barnet orker mindre aktivitet og lek enn normalt, virker slapt og energiløst eller er mer grinete enn det pleier. Dårlig matlyst kan også være et tegn på en virusinfeksjon.

Andre tegn på infeksjon med covid-19 hos barn kan være influensaliknende symptomer, plager fra mage -og tarmsystemet som kvalme, oppkast eller diaré, eller nedsatt smak -og luktesans.

Smitter lettest tidlig i sykdomsforløpet

Covid-19 oppfører seg på samme måte som de fleste andre virale luftveisinfeksjoner i den forstand at viruset er mest smittsomt tidlig i sykdomsforløpet. Det er derfor viktig å legge merke til de tidlige sykdomstegnene hos barnet så fort som mulig og holde det hjemme hvis man er i tvil.

Les mer: Hvordan smitter coronaviruset?

Når kan barnet komme tilbake i barnehagen?

Etter en sykdomsperiode kan barnet sendes i barnehage når det har vært feberfri i minst 24 timer uten febernedsettende medisin og ellers er i fin form.

Det er tillatt at barnet kommer tilbake selv om det fortsatt har noen restsymptomer i form av snørr, rennende nese, heshet eller lett hoste. Dette er fordi restsymptomer etter gjennomgått sykdom har mindre betydning i forhold til smitte sammenholdt med nyoppståtte symptomer. Uavhengig av vage restsymptomer er det viktig at allmenntilstanden til barnet er god, og at barnet føler seg friskt når det kommer tilbake i barnehagen.

Skal barnet testes før det kan komme tilbake i barnehagen?

I skrivende stund er det ikke et krav om at et barn som har vært hjemme med sykdom skal testes før det kan komme tilbake i barnehagen, men det anbefales i flere situasjoner. Generelt anbefales en lav terskel for covid-19 test hvis barnet har nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon.

Har barnet vært i nærkontakt med en som er påvist smittet med covid-19 bør det også testes, især hvis det selv utvikler symptomer. Er barnet husstandsmedlem til en som er smittet anbefales 7 dagers karantene med daglige testinger. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre en test hver dag, er det bedre å ta så mange test som mulig, enn helt å unnlate testing.

Andre regler gjelder hvis barnet er nærkontakt til en person som er mistenkt smittet med omikron. Her må barnet i karantene i 10 dager etter eksponering og testing med PCR anbefales på dag 7. Generelt er det i øvrig viktig at barnet ikke opplever testingen som traumatisk eller at den innebærer tvang, og man må hele tiden vurdere hvor viktig testen er i forhold til hvordan barnet opplever testsituasjonen.

Sjekk om rådene er oppdatert på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Hva skal man gjøre hvis barnet tester positivt på korona?

Hvis barnet tester positivt på covid-19 skal det i skrivende stund isoleres i 5 døgn, og 7 døgn hvis det dreier seg om omikronvarianten. Dette er uavhengig om barnet har hatt symptomer eller ikke. Isolasjonsperioden avsluttes kun hvis barnet har vært feberfri i 24 timer uten febernedsettende medisin.

Hold øye med FHI sine nettsider for endringer av reglene.

Selv om barn sjeldent får alvorlige symptomer på covid-19, kan det likevel oppstå situasjoner hvor man føler seg utrygg i forhold til barnets helse. Kontakt lege eller legevakten hvis barnet virker alvorlig sykt eller har pusteproblemer. Ved behov for akutt hjelp ring 113.

Les mer: Påvist Corona – hva nå?

Kilder:

1) FHI: Råd og informasjon om barn og ungdom 2) FHI: TISK ved omikron og andre virusvarianter 3) Helsebiblioteket.no - pediatriveiledere 4) Helsedirektoratet.no - Syke personer skal ikke være i barnehagen

Kildene ble benyttet 13.12.21.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring