Kusma

Kusma er en virusinfeksjon forårsaket av parotitisvirus som rammer spyttkjertler, men kan også gi sykdom i andre organer, som testikler, hjernehinner og bukspyttkjertel.

KUSMA HOS BARN: Kusma er en virusinfeksjon som gjør spyttkjertler hovne, og smertefulle.  Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KUSMA HOS BARN: Kusma er en virusinfeksjon som gjør spyttkjertler hovne, og smertefulle. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kusma har den medisinske betegnelsen parotitis epidemica.

Kusma inngår i gruppen sykdommer som tradisjonelt har blitt omtalt som barnesykdommer.

Årsak

Kusma forårsakes av parotitt­viruset. Kusma er en akutt virusinfeksjon, som hovedsakelig rammer spyttkjertler, men kan også gi sykdom i andre organer, som testikkelbetennelse, hjernehinnebetennelse og bukspyttkjertelbetennelse.

Utbredelse

Kusma er mest vanlig vinter og vår. Sykdommen forekommer hyppigst i aldersgruppen 5-7 år, men kan forekomme i alle aldre - også i voksen alder. Spedbarn er lite mottakelige.

Kusma forekommer sjeldent i Norge nå fordi de fleste barn er vaksinert mot sykdommen. Sykdommen opptrer i dag vanligvis som sjeldne, sporadiske tilfeller, men små utbrudd kan forekomme. De siste årene har forekomst av kusmatilfeller økt, enkeltvis eller i forbindelse med utbrudd, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi sett en viss økning i den voksne delen av befolkningen. I 2015 var det et utbrudd av kusma i studentmiljøer flere steder i landet. 180 tilfeller ble melt inn til MSIS i 2015, 83 i 2016. (1)

LES OGSÅ: Vannkopper

HOVEN SPYTTKJERTLER: Det er spyttkjertlene (rosa) som rammes av en kusmainfeksjon, og blir hovne. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
HOVEN SPYTTKJERTLER: Det er spyttkjertlene (rosa) som rammes av en kusmainfeksjon, og blir hovne. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Slik smitter kusma

Kusma smitter via spytt (dårpesmitte), og derfor skal du ha tett kontakt med en syk person for å bli smittet. Man er smittsom cirka en uke før og en uke etter hevelse i spyttkjertler. Langvarig bærerskap forekommer ikke. (1)

Gjennomgått infeksjon gir vanligvis livslang immunitet. Du kan derfor ikke få kusma flere ganger.

Inkubasjonstid

Kusma har relativt lang inkubasjonstid sammenlignet med andre infeksjonssykdommer. Tiden fra smitte til utbrudd av symptomer (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 2 og 3 uker, vanligvis 18 dager. (1)

Symptomer

Små barn har ofte kusma uten å ha symptomer.

Ved symptomer:

  • Moderat feber og sykdomsfølelse i cirka et døgn
  • Deretter hevelse i spyttkjertler. Dette ser du ved at ørespyttkjertelen på den ene siden av ansiktet blir hoven. Spyttkjertelbetennelsen starter på den ene siden, men blir i 80% av tilfellene dobbeltsidig i løpet av et døgn.

Vanligvis blir man frisk av kusma etter én uke. (2)

LES OGSÅ: Hovne lymfekjertler: Normalt eller sykdom?

SYMPTOMER PÅ KUSMA: Hevelsen i kinn er karakteristisk, men dårlig allmenntilstand er også vanlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER PÅ KUSMA: Hevelsen i kinn er karakteristisk, men dårlig allmenntilstand er også vanlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Differensialdiagnoser

Andre sykdommer som kan ha lignende symptomer:

  • Betennelse i spyttkjertler: Man kan få betennelse i spyttkjertler på grunn av andre virus og bakterier, eller utvikle betennelse som følge av spyttkjertelstein, sarkoidose, sjøgrens syndrom eller på grunn av lymfom eller annen svulst (tumor).
  • Betennelse i testikler og bitestikler: Man kan også få betennelse i testikler av andre årsaker enn kusma. Hos barn finnes det flere ulike årsaker til betennelse i testiklene, testikkelvridning er en av de alvorligste årsakene som gir sterke smerter og krever rask behandling. Bakterier ved urinveisinfeksjon kan spre seg til testiklene. Seksuelt overførbare infeksjoner kan også gi testikkelbetennelse. Slag (trauma) mot skrotum kan også være årsak til hevelse og ømhet. (4)

Komplikasjoner

  • Gutter etter puberteten kan få betennelse i testiklene (orkitt) eller betennelse i bitestiklene (epididymitt). Det skjer hos cirka 25%. Symptomene er sterke smerter og hevelse i testikkel (ødem). Betennelse i testiklene kan føre til nedsatt fertilitet, og i sjeldne tilfelle muligens til sterilitet.
  • En av 10 pasienter med kusma kan få hjernehinnebetennelse cirka 1 uke etter at kusmaen er begynt. Det er her snakk om en godartet form for hjernehinnebetennelse, og den syke blir helt frisk igjen.
  • Encefalitt er en svært sjelden komplikasjon som opptrer cirka fire dager etter spyttkjertelhevelse og har en god prognose.
  • Forbigående og mer sjeldent varig hørselstap på vanligvis ett øre kan forekomme.
  • Klinisk tegn på bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) kan også forekomme.
  • Misdannelser etter kusmainfeksjon i svangerskapet er aldri rapportert, men kusma i løpet av de første 12 svangerskapsuker medfører høy risiko for spontanabort.

(1) (3)

LEGEN SVARER MANN: Hvor stor er sannsynligheten for at jeg får nedsatt fruktbarhet etter en kusmainfeksjon?

Diagnose

Diagnosen settes ved kliniske tegn. Blodprøve og spyttprøve kan bekrefte diagnosen.

Behandling

Kontakt lege ved mistanke om kusma. Sykdommen er sjelden, og meldepliktig for legen.

Det finnes ingen behandling for kusma, sykdommen går over av seg selv. Symptomlindrende behandling er vanligvis ikke nødvendig, men lettere smertestillende midler kan lindre smertene og få feberen til å falle, så du får det bedre. (3)

Hvis den syke får smerter i testiklene og de hovner opp, smerter i hodet og nakke eller magesmerter, må du kontakte lege på nytt.

Ved betennelse i testikkel anbefales sengeleie og smertelindring.

KUSMAVAKSINE: Alle barn i Norge får tilbud om kusmavaksine. Den er inkludert i MMR-vaksinen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KUSMAVAKSINE: Alle barn i Norge får tilbud om kusmavaksine. Den er inkludert i MMR-vaksinen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Alle barn får tilbud om vaksine

Kusmavaksine er inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet, og gis vanligvis som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine), og en vaksinedose gir ca. 90% beskyttelse. MMR-vaksine har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983, og gis ved 15 måneders og 6. klasse (11-12 år). Beskyttelsen varer sannsynligvis livet ut, men det finnes foreløpig lite dokumentasjon på varighet av beskyttelse hos MMR-vaksinerte. Det er holdepunkter for at vaksinen gir kortere varighet av beskyttelse mot kusma enn mot meslinger og rubella.

Alle som ikke er vaksinert før og ikke har gjennomgått kusma anbefales vaksinasjon.

LES OGSÅ: Derfor bør du vaksinere barna dine

Tilbake i skole eller i barnehage?

Uvaksinerte barn med sikker diagnose kan gå i barnehage ni dager etter hevelse. Dersom alle barn er vaksinerte avgjør allmenntilstanden når barnet kan gå tilbake til barnehagen. (1)

Denne saken er oppdatert i sin helhet. Ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen, lege.
Kilder ved oppdatering: 1) Fhi, veileder for helsepersonell 2) Legevakthåndboken 3) Felleskatalogen 4) Uptodate

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring