Hva er greia med movember?

Derfor er det viktig å sette søkelyset på kreft, og annen sykdom, som rammer menn!

MOVEMBER: Menn oppfordres til å la barten gro i November, for å sette fokus på menns helse. Foto: Ivan_Shenets / Shutterstock / NTB
MOVEMBER: Menn oppfordres til å la barten gro i November, for å sette fokus på menns helse. Foto: Ivan_Shenets / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

November er muligvis den måneden i året hvor du ser flest menn med bart på gata. Den kalde og mørke høstmåneden er nemlig også tidspunktet for «movember», hvor menn oppfordres til å la barten gro.

«En trend for utseendets skyld», tenker du kanskje. Men det kan vi avsløre er feil. Movember har et høyere formål, og handler om menns helse.

Dette er «Movember»

«Movember» – en sammentrekning av ordene november og moustache, det engelske ord for bart. Det er en årlig aksjon som varer hele november, og som blant annet involverer at mennene lar barten gro. Formålet er å sette søkelyset på menns fysiske og mentale helse.

Historien bak Movember Foundation startet i 2003 da to australske kamerater møttes for å ta en øl. De spøkte om hvordan de kunne få 70-talls barten tilbake på moten igjen. Inspirert av Rosa Sløyfe-aksjonen, skulle barten bli et symbol for menns helse.

Det gikk ikke lang tid før de fikk stor oppslutning, og allerede året etter samarbeidet de med den australske kreftforeningen for prostata.

Siden 2003 har Movember oppfordret menn til å gro barten, og arrangert sunnhetsprosjekter og innsamlinger til formål for menns helse. Siden den gang har de fått over seks millioner deltakere, og finansiert over 1250 prosjekter for menns helse verden over.

Derfor er det viktig å sette søkelyset på menns helse

Studier har vist at menn går sjeldnere til lege sammenlignet med kvinner (7). Det fører til en økt risiko for alvorligere diagnose når de først oppsøker lege, samt risiko for tidligere død.

«Hadde alle menn vært flinkere til å gå til legen ville mange av de alvorlige krefttilfellene vært avverget.»

Tidligere diagnose fører til tidligere behandling, og bedre prognose.

Movemberaksjonen ønsker å skape oppmerksomhet rundt menns helse, både den fysiske og den psykiske.

Det gjelder blant annet prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse.

Prostatakreft rammer over 5000 menn hvert år

Prostatakreft er en sykdom som rammer over 5000 menn årlig. Det er dermed den vanligste kreftsykdommen blant menn i Norge. Omkring 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre.

I tidlig stadium gir prostatakreft normalt ingen symptomer. Når kreften utvikler seg, vil det typisk komme symptomer som:

  • Svak stråle og hyppig vannlating. Dette er ofte et tegn på godartet forstørret prostata, men kan også være et symptom på kreft.
  • Vansker med å tømme urinblæra
  • Blod i urinen
  • Blod i sæd er et ekstremt sjelden symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller etter prostatabiopsi.
  • Smerter i nedre del av ryggen.

Testikkelkreft rammer ofte yngre menn

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. I 2021 ble det oppdaget 295 tilfeller av testikkelkreft i Norge. Totalt sett oppnår minst 95 prosent av alle norske pasienter med testikkelkreft varig helbredelse og normale leveutsikter.

De få som dør, har ofte svært utbredt spredning når sykdommen oppdages. Jo tidligere kreften blir oppdaget, jo bedre er prognosen typisk. Det er derfor viktig å sjekke seg jevnlig og være oppmerksom på symptomer.

Symptomer er:

  • En smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv.
  • Testikkelen øker eller avtar i størrelse.
  • Konsistensendring i testikkelen
  • Smerter, ømhet eller tyngdefornemmelse i testikkelen
  • Forstørrelse av brystkjertlene
  • Sterke ryggsmerter
  • Blodig hoste og tungpustethet

Flere selvmord blant menn

To av tre som begår selvmord, er menn. Selvmordsratene er høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra den aller yngste aldersgruppen som er registrert, fra 15 til 24 år.

Årsakene til dette kan være flere. En av årsakene kan være at menn har vanskeligheter for å søke hjelp. De venter med å gå til legen av forskjellige grunner. Dette er nettopp et av fokuspunktene til Movember.

Sjekk deg!

Movember oppfordrer alle menn til å ta helsen sin på alvor! Med andre ord: Sjekk deg jevnlig for sykdom, og oppsøk lege ved behov!

Du bør ikke nøle med å oppsøke lege hvis du har symptomer på kreft, eller annen sykdom. Det er alltid bedre med en sjekk for mye enn for lite.

Kjenn på testiklene jevnlig. Det er vanlig at testiklene ikke er helt lik i størrelse, men endringer bør man reagere på. Det kan både forekomme endringer i størrelse, eller konsistens, for eksempel at den syke testikkelen blir hardere enn den friske.

For å finne ut om du har prostatakreft må du ta blodprøver, vevsprøve av prostata, og bildeundersøkelser av prostatakjertelen. Hvis du har symptomer, bør du få utført alle disse undersøkelsene. Du bør også sjekke deg hvis du har familie med flere tilfeller av prostatakreft, eller familie med kjent feil på BRCA2-genet, eller opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger. Snakk med fastlegen om når du bør undersøkes for prostatakreft!

Føler du deg ensom, deprimert eller psykisk påvirket er det viktig du søker hjelp! Det finnes en rekke hjelpetelefoner som du kan snakke med.

  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Fastlegen er vant til å snakke om psykisk helse, og kan også hjelpe deg.

Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring