Myelomatose (benmargskreft)

Myelomatose er kreft i plasmaceller i benmargen, også kjent som benmargskreft.

MYELOMATOSE: Bilde tatt med mikroskop. Her ser vi en biopsi av skjellettet som viser kreft med unormale plasmaceller.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MYELOMATOSE: Bilde tatt med mikroskop. Her ser vi en biopsi av skjellettet som viser kreft med unormale plasmaceller. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Myelomatose, kalles også multiple myelom, myelom eller plasmacytom innen medisinen. På folkemunne brukes benmargskreft eller beinmargskreft.

Plasmaceller er en type hvit blodcelle som befinner seg hovedskalig i beinmargen, tillegg til i milt og lymfeknuter. Vanligvis lager plasmaceller antistoffer og hjelper immunforsvaret vårt, men når disse cellene vokser ukontrollert kan det føre til bensmerte, beinbrudd (frakturer), blodfattighet, infeksjoner og andre komplikasjoner.

I Norge får rundt 400 personer diagnosen myelomatose årlig, og gjennomsnittsalderen ved diagnose er cirka 70 år. Når sykdommen er utbredt, kalles det myelomatose, når det er flere svulster i kroppen, kalles det myelomatose, og ved funn av en svulst kalles det plasmacytom eller myelom.

BENMARGSKREFT: Ved denne typen kreft er det plasmacellene i beinmargen som gjennomgår en ukrontrollert vekst. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BENMARGSKREFT: Ved denne typen kreft er det plasmacellene i beinmargen som gjennomgår en ukrontrollert vekst. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Lymfom (lymfekreft)

Symptomer ved myelomatose

Symptomer ved myelomatose er veldig variert og kan involvere en eller flere av de følgende:

  • Bensmerte i rygg og bryst, av og til i armer og ben. Smerten blir som regel borte om natten, og blir verre når man beveger seg
  • Høye kalsium nivåer i blodet fordi nedbryting av skjelettet fører til frigjøring av kalsium fra ben
  • Blodfattighet, anemi
  • Nedsatt nyrefunksjon fordi høye protein og kalsium nivåer kan ødelegge nyrene
  • Tykkere blod pga høye proteinnivåer som igjen kan føre til blodpropper
  • Nevrologiske symptomer hvis frakturer i ryggraden fører til at nerverøtter blir beklemt eller hvis en myelom vokser inn i ryggraden. Hvis man har inkontinens, muskelsvakhet i ben og nummenhet i bena, kan dette være en kompresjon av ryggmargsnerven og utgjør en akutt fare som må behandles øyeblikkelig med strålebehandling
  • Øket mottakelighet for infeksjoner
MYELOMATOSE: Høyre armben har blitt invadert av en svulst (oransje). Dette er et eksempel på myelomatose, kreft i plasmaceller, som stammer fra benmargen og som kan lage beinbrudd flere steder i kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MYELOMATOSE: Høyre armben har blitt invadert av en svulst (oransje). Dette er et eksempel på myelomatose, kreft i plasmaceller, som stammer fra benmargen og som kan lage beinbrudd flere steder i kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Blærekreft

Årsak til myelomatose

Årsak til myelomatose er ukjent, men det kan skyldes eksponering for stråling, visse kjemikalier som for eksempel benzen, insektmidler, eller ugressmidler. I tillegg er det mulig at det er genetiske årsaker, og det er mulig at visse viruser utløser sykdommen.

LES OGSÅ: Hovne lymfeknuter

Differensialdiagnoser

Symptomene ved myelomatose kan også forekomme ved andre sykdommer. Differensialdiagnose inkluderer:

  • Lymfom
  • Metastatisk kreft i skjelettet
  • MGUS, eller monoklonal gammopati av ukjent signifikans
  • Mb Waldenstrøm

Behandling og prognose

Behandling for myelomatose varierer. Hos noen velger man å følge utviklingen uten noen behandling, andre får cellegift, stråling, immunterapi eller stamcelletransplantasjon. Det er sjelden man blir kurert, men man kan ofte redusere symptomer, holde sykdommen i sjakk en periode og forlenge livet til pasienten via behandling.

Hva slags behandling man får avhenger av stadiet av sykdom man har, og hva slags risikoprofil man faller under. Hvis man har høye nivåer av beta-2-mikroglobulin og lave albumin nivåer, regnes man som å ha en dårligere prognose. I tillegg ser man på genetiske markører i kreftcellene. Basert på hvilke markører som er tilstede regnes man som å ha høy, middels eller lav risiko sykdom, og behandlingen tilpasses dette.

Pasienter i lavrisiko gruppen har en gjennomsnittlig levetid etter diagnose på 8-10 år.

Kilder: SML, Blodkreftforeningen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring