Kronisk hoste: Hva er årsaken til langvarig hoste?

Hoste som vedvarer over 4 uker hos barn eller 8 uker hos voksne regnes som kronisk hoste.

NÅR HOSTEN BLIR LANGVARIG: Det kan være flere grunner til at du ikke blir kvitt hosten.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NÅR HOSTEN BLIR LANGVARIG: Det kan være flere grunner til at du ikke blir kvitt hosten. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kronisk hoste har den medisinsk betegnelse: Tussis.

Hoste er kroppens forsvar

Hvis man hoster i over 8 uker kan man bli engstelig og se for seg det verst tenkelige scenario – at man har fått lungekreft. Men hva er egentlig de vanligste årsakene til kronisk hoste og hva kan man gjøre for å bli kvitt denne hosten?

Hoste kan være et tegn på sykdom, men hoste er også en viktig del av kroppens forsvar mot sykdommer og fremmedlegemer. Vi hoster opp slim som tar med seg mikrober og støv eller matbiter som har forvillet seg ned i luftveiene, og hoste beskytter oss dermed mot infeksjon og inflammasjon i lungene.

LES OGSÅ: Tørrhoste og slimhoste – rådene som kan hjelpe

Hoste begynner ved at vi trekker inn luft dypt i lungene. Deretter lukker strupelokket luftveien og musklene i magen og mellomgulvet trekker seg sammen med stor kraft. Trykk bygger seg opp i brystet, og til slutt tvinges strupelokket opp og slipper ut luft med lyden vi kaller hoste. Luften som kommer ut ved en sterk hoste kommer med lydens hastighet ut av lungene.

Hoste kan være frivillig eller ufrivillig. Ved ufrivillig hoste blir nervene til strupehodet stimulert av noe og de starter hosteprosessen. De kan irriteres av allergifremkallende stoffer, kald luft, infeksjoner, svulster, røk, støv, slim fra nesen eller halsen og magesyre.

LES OGSÅ:

Langvarig hoste kan gi tilleggsplager

Kronisk hoste er mer enn bare en irriterende plage. Denne type hoste gir i tillegg til hoste, andre symptomer. Den kan ødelegge nattesøvn, og dermed gjøre folk uopplagte og slitne.

Hoste kan i blant medføre brekninger, oppkast og svimmelhet. Hvis man har ufrivillig inkontinens kan også hoste trigge. En sjelden gang kan kraftig hoste medføre brist eller brukne ribbein.

Med mye fokus på smittefare ved virus og bakterier, er mange redde for å bli smittet av folk som hoster. De som sliter med kronisk hoste, kan føle at de må holde seg unna sosiale aktiviteter. Kronisk hoste koster også samfunnet mye enten det er via medisiner, alternative midler, røntgenbilder, legebesøk eller tapt tid på jobben.

Røyking

Den ledende årsaken er røyking. Folk som røyker utvikler før eller siden en såkalt røykehoste. Det er vesentlig grunnet kjemikalier i sigarettrøyk som irriterer luftveiene og lungene. Disse kjemikaliene kan selvfølgelig også føre til mer alvorlige ting som bronkitt, KOLS, lungebetennelse og lungekreft. Kronisk hoste er grunn til bekymring hos de som røyker.

5 årsaker til langvarig hoste

Men ikke-røykere bekymrer seg også for kronisk hoste, og de trenger også en utredning for å finne årsaken. De fem vanligste årsakene til kronisk hoste er

Mindre vanlige grunner:

  • Luftbårne partikler
  • Aspirasjon når man svelger (For eksempel matbiter eller oppkast i luftrøret)
  • Hjertesvikt
  • Lungeinfeksjoner
  • Kikhoste (inkubasjonstid rundt 5–10 dager, noen ganger opp til tre uker. Etter diagnose er det best å holde seg hjemme de første fem dagene med antibiotika behandling.)
  • Lungekreft
  • Andre lungesykdommer
  • Psykiske lidelser
  • Cystisk fibrose
  • Sarkoidose
  • Eosinofilbronkitt (inflammasjon uten astma)
  • Bronkiektasi (skadde luftveier)

LES OGSÅ: Dette er tuberkulose

Søke lege

Når skal man bekymre seg for kronisk hoste og øyeblikkelig gå til lege?

  • Forandring i stemmen
  • Feber, spesielt hvis den er høy eller langvarig
  • Mye slimproduksjon
  • Hoster opp blod
  • Kortpustethet
  • Vekttap
  • Svakhet, tretthet, tap av appetitt
  • Brystsmerter som ikke er forårsaket av hosten
  • Nattesvette
  • Tungpustethet

Diagnose

Avhengig av pasienten, så prøver ofte leger først å behandle de vanligste årsakene til kronisk hoste. Hvis dette ikke fungerer, eller hvis pasienten har andre symptomer som tilsier videre prøver, kan man bruke røntgen, blodprøver, slimprøver, lungefunksjonstesting eller lungeendoskopi hvor man går ned i lungene med et tynt rør som har et kamera på enden og ser på lungevevet, eventuelt tar prøver av lungene. Medisiner og behandling avhenger av den underliggende årsaken.

LES OGSÅ: Mykoplasma lungebetennelse kan gi langvarig hoste

Behandling

Behandling avhenger av årsak. Man kan få hostehemmende medisiner, slimoppløsende medisiner, nesespray, allergimedisiner eller syrehemmende medisiner. Man kan prøve en annen blodtrykksmedisin hvis man mistenker den er årsaken. Hvis man har KOLS eller astma trenger man inhaleringsmedisiner, og med lungekreft blir man henvist til kreftleger som setter opp behandling avhengig av krefttypen.

Prognose

Prognose for de vanligste årsakene til kronisk hoste er veldig bra.

LES OGSÅ: Falsk krupp

Kilder

HMS, MC, DOH, UpToDate

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring