Punktert lungesekk

Punktert lungesekk, også kalt pnemotorax, vil si at en lungeblære plutselig har sprukket. Dette er en alvorlig tilstand som krever rask medisinsk behandling.

PUNKTERT LUNGE: Hvis luft kommer inn i dette hulrommet, enten innvendig eller utvendig. kan en del eller hele lungen «punkteres» og klapper sammen slik du ser til høyre i bildet her. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PUNKTERT LUNGE: Hvis luft kommer inn i dette hulrommet, enten innvendig eller utvendig. kan en del eller hele lungen «punkteres» og klapper sammen slik du ser til høyre i bildet her. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Punktert lungesekk har den medisinsk betegnelsen: pneumotoraks eller pneumothorax.

I ung alder skyldes punktering av lungesekken som regel at en lungeblære plutselig har sprukket. Det behøver ikke ligge noen sykdom bak. Hos eldre er årsaken vanligvis kronisk bronkitt, astma eller emfysem. I sjeldne tilfeller kan årsaken være kreft, lungebyll eller lungefibrose (store mengderbindevev i lungene). Punktert lungesekk kan også skyldes skader.

Lungesekken

Lungene er kledd av en hinne, pleura (vicerale) på utsiden. Tilsvarende hinne (pleura parietale) finner man på innsiden av brystkassen. Området mellom disse to hinnene kalles pleurahulen. Den inneholder bare et tynt lag med væske som reduserer friksjon.

LES OGSÅ: Betennelse i lungesekken (pleuritt)

Hva skjer i kroppen ved punktert lunge?

Lungesekken inneholder vanligvis ikke luft i det hele tatt. Hvis den punkteres, strømmer det luft inn i den. Strømmer det mye luft inn, kan lungen klappe sammen.

Hvis luft kommer inn i dette hulrommet, enten innvendig eller utvendig. kan en del eller hele lungen «punkteres» og klapper sammen. Dette kalles pneumothorax. Tilstanden gjør det vanskelig å puste skikkelig og få nok oksygen.

Faren ved en pneumotoraks avhenger av hvor mye luft som kommer inn i brysthulen. En liten pneumotoraks kan bli bra av seg selv, men de fleste trenger behandling.

Traumatisk pneumothorax - etter skade eller ulykke

Pneumothorax som oppstår i forbindelse med ulykke eller traumer er ofte svært alvorlige og kan kreve akutt behandling på skadested. Dette kalles traumatisk pneumothorax.

Pneumothorax kan oppstå på ulike måter:

Spontan pneumotoraks

En innvendig punktering av lungevev gir plutselig lekkasje av luft inn i brysthulen. Kan oppstå uten en åpenbar årsak hos personer som ikke har lungeproblemer fra før.

Selv om vi ikke vet sikkert hva som forårsaker spontan pneumotoraks, er det vanligere hos personer som røyker. Pneumotoraks synes også å være mer vanlig hos menn og gutter som er høye og slanke.

Sekundær spontan pneumotoraks:

En innvendig punktering på grunn av svakt lungevev. Dette kan oppstå hos personer som har en eksisterende lungesykdom slik at luft lekker inn i brysthulen. Tilstanden sees spesielt hos pasienter med KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom. Grunnen er at det ved KOLS oppstår lungeblærer som kan sprekke og gi lufttilgang til pleurahulen.

Overtrykkspneumotoraks

Både innvendig og utvendig punktering kan resultere i dette. En tilstand hvor mengden luft i brysthulen øker hver gang du trekker pusten, som om hullet i lungen fungerer som en enveisventil. Denne typen er livstruende og sees ofte i sammenheng med traumer.

Symptomer

En liten punktering kan gjøre vondt (holdsmerter), men fører som regel ikke til plager utover dette. En stor punktering gir kraftige smerter og kan føre til pustevansker. Da kan pusten bli rask, overflatisk og stønnende. Hvis man ikke får i seg nok oksygen, blir huden og leppene blålig.

Behandling

En person som opplever akutt pustevansker må ha medisinsk hjelp raskt. Det gjelder om det er skade eller ikke, Ring 113 og forklar situasjonen. Vær hos den skadde til hjelpen kommer. Stopper vedkommende å puste, må du gi førstehjelp med hjertekompresjon og munn-til-munn-innblåsinger (30:2) selv om brystkassa er skadet.

Ambulanse vil gi oksygen og kan legge en grov nål inn i brystkassen for å avlaste trykkstigningen ved mistanke om trykkpneumothorax.

På sykehus: Dersom punkteringen bare har ført til et lite sammenfall av lungen, er det ikke nødvendig med noen spesiell behandling. Lungen vil gradvis utvide seg og får tilbake vanlig størrelse i løpet av noen uker.

Et større lungesammenfall behandles med et dren som legges inn i lungen, pleura/thoraxdren. Da vil lungen etter noen dager komme i vegg med brystveggen

Prognose

God. Enkelte unge som opplever spontan pneumothorax vil kunne få dette igjen. Ved andre gang hendelse, vil man gjøre et kirurgisk inngrep hvor pleurahinnen blir «rubbet», det vil si gjøre overflaten mindre glatt slik at de to hinnene limer seg sammen.

Kilder

Denne artikkelen ble revidert 04.11.18 Alf Kristoffer Ødegaard
Kilde ved oppdatering: lvh.no

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring