Tre myter om astma

På film blir ofte astma fremstilt veldig dramatisk med plutselige anfall. I virkeligheten er astma helt annerledes for mange, med periodevis hoste og nedsatt lungekapasitet.

Det er flere myter om astma. I denne saken tar vi for oss tre av dem og ser om de stemmer. FOTO: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB
Det er flere myter om astma. I denne saken tar vi for oss tre av dem og ser om de stemmer. FOTO: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Astma er en kronisk luftveissykdom som i perioder gjør luftveiene trangere og mer sensitive enn normalt. Hevelse i slimhinnene, økt mengde slim og krampe i musklene rundt luftveiene bidrar til dette.

Årsaken til at astma utvikler seg er en kombinasjon av arv og miljøfaktorer. Allergi, luftveisinfeksjoner, luftforurensning, kulde eller fysisk aktivitet kan være med på å utløse astma. I dag regner man at cirka 10-12 % av norske skolebarn har astma (1,2).

Myte 1: Astma er plutselige, alvorlige pipeanfall

Symptomer på astma oppstår på grunn av at luftveiene i perioder blir trangere eller mer sensitive enn normalt. I noen tilfeller kan symptomer på astma komme som plutselige pusteanfall med pipelyder fra lungene, men ofte begynner man å mistenke astma på grunn av gjentatte perioder med tørrhoste på natten og tidlig på morgenen, tung pust og forlenget tid man bruker på utpust, piping i brystet og økt slimproduksjon i luftveiene.

Noen ganger er hoste eneste symptom, men det betyr ikke at alle som hoster har astma. Symptomene kommer ofte i perioder, og imellom periodene kan mange være helt uten plager. Luftveisinfeksjoner eller allergi mot for eksempel pollen eller dyrehår kan utløse astmaforverring, spesielt hos barn (3,4).

I noen tilfeller kan det oppstå et alvorlig astmaanfall. Da kan symptomene som er nevnt ovenfor bli verre, i tillegg til at personen kan få pustevansker, bli blå på leppene, ikke klare å snakke i hele setninger og pusten kan være rask. Ved mistanke om et alvorlig astmaanfall er det viktig å få rask hjelp og derfor ringe 113 (3,4).

LES OGSÅ: Symptomer på astma hos barn

ASTMA er en betennelse og irritasjonstilstand i luftveiene Video: Lommelegen Vis mer

Myte 2: Astma gir dårlig kondis, og barn presterer dårlig i gym

Det finnes flere former for astma, og det er ikke slik at alle med astma sliter med pusten ved trening og fysisk aktivitet. Det finnes mange eksempler fra toppidretten hvor utøvere presterer i verdensklasse selv om de har en astmasidagnose.

Men noen kan ha en form for astma som blir verre ved fysisk aktivitet. Denne kaller vi for anstrengelsesutløst astma. Anstrengelsesutløst astma betyr ikke at man automatisk får dårlig kondis eller gjør det dårlig i gym. Har man denne formen for astma er det viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet med lang og rolig oppvarming, valg av aktiviteter som barnet trives med og optimalisering av medisinering. For eksempel kan man bli anbefalt av legen å ta anfallsmedisin 15-20 minutter før planlagt aktivitet. Med noen tilpasninger er det fullt mulig for barn med anstrengelsesutløst astma å fungere som andre barn i aktivitet (2,5).

LES OGSÅ: Astma og trening

ASTMAMEDISIN OG TRENING: Individuell tilpasset astmamedisinering for å forebygge astmasymptomer under trening er viktig. Foto: Lopolo / Shutterstock / NTB
ASTMAMEDISIN OG TRENING: Individuell tilpasset astmamedisinering for å forebygge astmasymptomer under trening er viktig. Foto: Lopolo / Shutterstock / NTB Vis mer

Myte 3: Har du fått diagnosen, varer det livet ut

Ikke nødvendigvis, selv om astma blir definert som en kronisk sykdom. For barna som utvikler astma før de begynner på skolen, vil mange av disse bli kvitt symptomene i løpet av skoleårene. Dette er typisk for den formen for astma som blir utløst av infeksjoner hos små barn. De fleste av disse barna vil være helt kvitt, eller mye bedre, av symptomene innen de er 4-5 år.

For noen blir astmasymptomene med inn i voksenårene, og for andre kan symptomene oppstå for første gang i ungdoms- eller voksenårene (3,5).

Kilder:

  1. Best Practice, BMJ, Asthma in children
  2. LHL, Lungesykdommer, Astma
  3. Lommelegen, Astma
  4. Store medisinske leksikon, Astma
  5. Astma og allergiforbundet, Hva er astma?

Sist hentet 14.12.21.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring