Akutt bronkitt

Akutt bronkitt medfører kraftig hoste med eller uten slim. Årsaken er en infeksjon i luftveiene som fører til hovne slimhinner og økt slimproduksjon.

KRAFTIG HOSTE: Vond hoste, enten tørrhoste eller slimhoste er det vanligste tegnet på bronkitt. Noen har også feber og føler seg dårlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
KRAFTIG HOSTE: Vond hoste, enten tørrhoste eller slimhoste er det vanligste tegnet på bronkitt. Noen har også feber og føler seg dårlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er akutt bronkitt?

Akutt bronkitt er en infeksjon i luftrøret og bronkier, som fører til hovne slimhinner i luftveiene og økt slimproduksjon. Som oftest skyldes akutt bronkitt virus, men bakterieinfeksjoner forekommer også.

Langvarig bronkitt kalles kronisk bronkitt. Les mer om kronisk bronkitt.

Symptomer

Hoste er det vanligste symptomet på akutt bronkitt. I begynnelsen er hosten gjerne tørr og irriterende, men i løpet av noen dager er det vanlig å få en tiltakende og vedvarende slimhoste. Sårhet i brystet bak brystbenet er også vanlig. Noen får også hodepine eller feber. Hvis legen lytter på lungene med et stetoskop (auskultasjon) vil man ofte høre pipelyder. Ved bakterielle infeksjoner er symptomene typisk mer uttalte og langvarige, med feber og medtatthet.

Er det smittsomt?

Hvorvidt bronkitt smitter, kommer an på årsaken.

Les mer om bronkitt og smitte

Behandling

Siden akutt bronkitt i all hovedsak skyldes virus har man lite behandling å tilby ut over lindrende tiltak. Videre følger aktuelle lindrende tiltak ved akutt viral bronkitt:

Drikk rikelig

Væske bidrar til å gjøre slim mer tyntflytende, slik at det blir lettere å hoste opp. Kroppen blir også lettere dehydrert ved sykdomstilstander.

Røykestopp

Om man røyker, bør man la røyken ligge i noen dager – da blir man raskere bedre, og kanskje man kan benytte anledningen til å slutte for godt? Passiv røyking bør også unngås.

LES OGSÅ: Helseskader ved passiv røyking

Hostedempende medisin?

Hostesaft kan være til nytte ved plagsom tørrhoste, særlig om man ikke får sove om natten på grunn av hosten. Midler uten morfin (som Noskapin® eller Solvipect®) er reseptfrie og bør forsøkes i første omgang. Eventuelt kan legen foreskrive en morfinholdig hostesaft, som for eksempel Cosylan®.

Man bør i utgangspunktet unngå hostedempende medisin om man hoster opp slim – slim bør helst opp av luftveiene, men hostesaft demper hosterefleksen, og kan følgelig føre til at slim blir liggende i luftrørsgrenene i stedet for å komme opp og ut. Om man er tett i pusten eller har astma, bør man også være forsiktig med hostedempende medisiner da de kan forverre tilstanden.

Astmamedisiner

Dersom man har astma eller kronisk obstruktiv bronkitt fra før av, bør astmabehandlingen trappes opp.

Kortvarig behandling med astmamedisiner kan være nyttig ved akutt bronkitt dersom man har tungt for å puste, selv om man ikke har astma fra før. Slike medisiner motvirker sammensnøring av luftveiene, noe som ofte kan gjøre det lettere å puste. Det er vanligst å bruke medisiner som pustes inn, som for eksempel Ventoline®.

Antibiotika?

Siden bronkitt som regel er forårsaket av virus, er antibiotikabehandling vanligvis uaktuelt. Antibiotika har ingen virkning mot virus, og unødvendig antibiotikabruk er et stort problem i verden som fører til økt antibiotikaresistens (antibiotika blir mindre effektivt mot bakterier).

Om man er uheldig kan man få en akutt bakteriell bronkitt, eller en bakterieinfeksjon i tillegg til den opprinnelige virusinfeksjonen. Det sistnevnte er kjent som en superinfeksjon, og årsaken til dette er at virus skader cellene i luftveiene og dermed gjør det lettere for bakterier å feste seg.

En bakteriell infeksjon må mistenkes om man får høy feber, hoster opp rikelig med gulgrønt oppspytt eller blir påfallende medtatt. I slike tilfeller bør man undersøkes av lege, som kan finne ut om antibiotikabehandling er nødvendig. Legen kan måle CRP (C-reaktivt protein) i en enkel blodprøve for å hjelpe avgjøre nytten av antibiotika. Hvis sykdommen har vart i mindre enn 5 dager vil et CRP-svar på over 50 mg/l kunne peke i retning av en bakteriell infeksjon. Har sykdommen vart lenger er CRP-svaret vanskeligere å tolke.

Er det noen kjerringråd som hjelper?

Honning er et gammel «kjerringråd» mot hoste. I Norge serveres gjerne honning i varm melk ved forkjølelse. En ny kunnskapsoppsummering av all tidligere forskning på området, fra anerkjente Cochrane Collaboration, konkluderer med at honning kan ha moderat effekt mot hoste. Les mer om dette: Honning kan lindre hoste

Hva annet kan akutt bronkitt likne på?

Symptomene ved akutt bronkitt kan blant annet forveksles med influensa, kikhoste, lungebetennelse, astma og kronisk obstruktiv bronkitt. De to sistnevnte tilstandene bør mistenkes ved langvarige symptomer og gjentatte sykdomsepisoder.

Kilder:

Denne artikkelen ble skrevet av Rune Erlandsen 15.11.2018 Kilder: lvh.no
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen 20.05.2003, men er betydelig utvidet og revidert.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring