Slik vet du om du har lungebetennelse

Nedsatt allmenntilstand, høy feber og rask pust kan være lungebetennelse. Som regel er infeksjonen ufarlig, men hos noen kan den være livstruende.

INFEKSJON I LUNGEVEVET: Lungebetennelse kan være alvorlig og sykehusinnleggelse kan bli nødvendig. Ofte starter infeksjonen som en relativt uskyldig influensa. Foto: NTB / Shutterstock.
INFEKSJON I LUNGEVEVET: Lungebetennelse kan være alvorlig og sykehusinnleggelse kan bli nødvendig. Ofte starter infeksjonen som en relativt uskyldig influensa. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Lungebetennelse er en nedre luftveisinfeksjon der selve lungevevet er rammet av et virus eller bakterieinfeksjon. Den medisinske betegnelsen på lungebetennelse er «pneumoni».

Årsaker til lungebetennelse

Mange lungebetennelser skyldes bakterier, men kan også skyldes noen virus.

Lungebetennelse kan også skyldes en rekke andre bakterier. Virus er en annen vanlig årsak til lungebetennelse, særlig hos barn.

Protozoer kan i sjeldne tilfeller forårsake lungebetennelse. Blant annet kan immunsvekkede personer få lungebetennelse med protozoen pneumocystis carinii.

Sykdomstegn ved lungebetennelse

Sykdomstegnene varierer mye. De fleste får plagsom hoste, feber og tyngre pust enn vanlig. Sting eller smerter i brystet er også vanlig. Ubehaget sitter gjerne på siden av brystkassa eller bak i ryggen, og blir ofte verre når du hoster eller hvis du trekker pusten dypt. Hodepine er vanlig.

Ved kraftig lungebetennelse blir allmenntilstanden dårlig, pusten rask, smertene i brystet sterke og feberen høy. Det er også vanlig å hoste opp slim fra lungene. Hos eldre personer begynner lungebetennelsen ofte langsommere enn hos yngre personer, og symptomene kan virke mildere. Hoste og feber kan mangle. Redusert allmenntilstand kan noen ganger være det eneste sykdomstegnet. Barn har ofte vært forkjølet på forhånd. Feber er vanlig, men kan mangle hos spedbarn. Irritabilitet og nedsatt allmenntilstand er vanlig, likeså rask pust, rask puls og stønnende hoste.

Dette er lungebetennelse. Allmennlege Brynjulf Barexstein og lungelege Christian Gartmann forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

Mistanke om lungebetennelse

Ved mistanke om lungebetennelse bør man kontakte lege. Legen vil ofte undersøke lungene med stetoskop og kan da høre knatrelyder og endret pustelyd over det betente området i lungen. Ved noen typer lungebetennelse er imidlertid pustelydene normale, dette er blant annet tilfelle ved mykoplasma-infeksjon. Legen kan også ta blodprøver for å klarlegge diagnosen og eventuelt finne ut hva slags bakterier som har gitt deg lungebetennelsen.

Blodprøven CRP (C-reaktivt protein) er nyttig, særlig hvis du ikke har vært syk lenge. CRP stiger ved mange akutte, bakterielle infeksjoner, slik som ved lungebetennelse. Røntgenundersøkelse av lungene er vanligvis unødvendig, men kan bli aktuelt ved tvil om diagnosen, hvis lungebetennelsen varer lenge, ikke går tilbake etter behandling, eller kommer tilbake etter kort tid.

Behandling av lungebetennelse

Lungebetennelser som skyldes bakterier behandles med antibiotika, vanligvis i 7–10 dager. Det mest brukte medikamentet er penicillin. Ved penicillinallergi, eller ved mistanke om at infeksjonen skyldes en av to spesielle bakterier (Mykoplasma eller Chlamydia), er det vanlig å bruke erytromycin.

Normalt bør du begynne å merke bedring i løpet av de første to til tre døgnene etter at behandlingen startet. Hvis ikke, må du oppsøke legen på nytt. I slike tilfeller vil du vanligvis bli henvist til røntgenundersøkelse av lungene, og dessuten få et nytt antibiotikum. Det er viktig å huske på å ta antibiotikakuren helt ut. Hvis du ikke gjør det, risikerer du at infeksjonen blusser opp på nytt etter noen dager.

SÅRBAR GRUPPE: Små barn kan ha behov for innleggelse, intravenøs antibiotika, oksygen og inhalasjonsmedisiner. Foto: NTB / Shutterstock.
SÅRBAR GRUPPE: Små barn kan ha behov for innleggelse, intravenøs antibiotika, oksygen og inhalasjonsmedisiner. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Astmamedisiner?

Barn med lungebetennelse kan få trange luftveier og pustevansker. I så fall er det ofte nyttig å bruke astmamedisiner.

Gode råd:

  • Ta heller kontakt med lege en gang for mye enn en gang for lite.
  • Hostemedisiner bør stort sett unngås, men kan brukes forsiktig ved plagsom tørrhoste.
  • Febernedsettende og smertestillende tabletter kan gi lindring ved høy feber eller smerter.

Sykehusinnleggelse?

Mange små barn med lungebetennelse behandles i sykehus. De fleste voksne kan behandles hjemme, men sykehusbehandling kan være aktuelt ved dårlig allmenntilstand, svært tung eller rask pust, mental uklarhet, lavt blodtrykk og manglende effekt av antibiotika.

Prognose

Lungebetennelse er en alvorlig sykdom hos eldre og en vanlig dødsårsak for sykehjemspasienter. Hos andre er prognosen utmerket. Det er vanlig med en kontrolltime en stund etter at lungebetennelsen startet. Legen vil lytte på deg og eventuelt ta nye blodprøver. Noen ganger kan det være nødvendig å få tatt et røntgenbilde i forbindelse med etterkontrollen. Ved hyppige lungebetennelser kan det være aktuelt å bli henvist til en lungespesialist.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring