Behandling av hemoroider

Hemoroider kan behandles på flere måter, og avhenger av hva slags type hemoroide man har.

HEMOROIDER: Hemoroider er forstørrede blodårer nær endetarmsåpningen. Behandlingen avhenger av hva slags hemoroider man har. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HEMOROIDER: Hemoroider er forstørrede blodårer nær endetarmsåpningen. Behandlingen avhenger av hva slags hemoroider man har. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En hemoroide er en forstørret blodåre (vene) nær endetarmsåpningen, som kan kjennes ut som en liten bløt kul.

Hemoroider deles inn i fire grader.

  • Grad 1 er hemoroider som ikke synes. Det eneste symptomet er blødning ved avføring. Legen kan påvise hemoroider ved hjelp av undersøkelse med anoskop/rektoskop.
  • Grad 2 blir synlige utenfor anus når du presser, men glir tilbake av seg selv.
  • Grad 3 er utenfor anus konstant, men kan skyves inn.
  • Grad 4 er utenfor anus og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Ved grad en til to er blødning det vanligste symptomet. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad tre til fire. Ved hemoroider grad fire kan man også oppleve lekkasjeproblem, har Lommelegen skrevet om tidligere.

Behandling

Ole Helmer Sjo, overlege ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus, forteller at behandlingen av hemoroider an på hvor store de er, og om de ligger på innsida eller utsida av kroppen.

- Det aller viktigste er å forebygge. Dette kan gjøres ved å unngå å sitte lenge på do og trykke og sørge for at man har en myk avføring. Da bør man spise fiberrikmat, svisker og innta rikelig med drikke eller avføringsmidler. Fysisk aktivitet og trening av lukkemuskelen kan også hjelpe, sier han.

Han får støtte fra Helsebiblioteket. De forklarer at fiberrik kosthold gjør at avføringen får større volum, slik at man ikke trenger å presse så hardt når man er på do.

HEMOROIDER: Bilder viser at hemoroider kan være både innenfor og utenfor endetarmsåpningen Foto: NTB Scanpix
HEMOROIDER: Bilder viser at hemoroider kan være både innenfor og utenfor endetarmsåpningen Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Du bør heller ikke utsette toalettbesøk. Holder du deg for lenge, kan avføringen bli hardere. Mange opplever varme bad som lindrende mot kløe og smerter.

Medikamenter og gummistrikk

Må hemoroidene behandles, er det vanlig å starte med salver eller stikkpiller som inneholder smertestillende og kortison som senker betennelsen.

- Hvis dette ikke hjelper kan man få satt på en gummistrikk på hemoroiden(e). Gummistrikken stanser blodtilførselen til hemoroiden, og i løpet av ei uke vil den skrumpe sammen og falle av. Dette kan være ubehagelig, og dirkete smertefullt dersom strikkene settes på for lavt ned mot overgangen fra slimhinne tilhud, forklarer Sjo.

Gummistrikken blir satt på poliklinisk av en kirurg, og brukes bare dersom man er plaget av hemoroider klassifisert som grad en eller to.

Injeksjoner

Ifølge helsebiblioteket kan injeksjoner med legemidler i hemoroidene (sklerosering) få dem til å skrumpe og falle av. Dette brukes mest på små hemoroider, og er en skånsom behandling.

Infrarødt lys

Infrarød fotokoagulasjon er også en mulighet dersom man har små hemoroider. Her brukes et infrarødt lys til å koagulere blodet i hemoroidene slik at de skrumper sammen. Denne behandlingen må utføres flere ganger.

Kirurgi

Dersom dette ikke bedrer situasjonen og man har store utvendige hemoroider, er kirurgi et alternativ. Ifølge gastrokirurgen kalles den tradisjonelle behandlingen Milligan, og innebærer at man skjærer av hemoroiden med kniv. Såret blir helt eller delvis sydd igjen etterpå, eller lagt åpent for å gro av seg selv.

- Etter operasjonen har pasientene ofte mye smerter, og det tar vanligvis ca. en til to uker før man blir helt bra igjen. Pasientene får smertestillende, men bør sørge for at de ikke har hard avføring, sier han.

Komplikasjoner ved en slik operasjon er blødning. Sjo forteller at enkelte pasienter kan blø så mye at de må legges inn på nytt for å stanse blødningen.

- Infeksjoner kan oppstå, men det er sjelden. Fjerner man mange hemoroider på engang uten å etterlate nok frisk slimhinne, kan man få en innsnevret analåpning.

Hemoridal arterie lingering (HAL)

Hemorroidal arterie lingering (HAL) er et annet behandlingsalternativ, som er mer skånsomt enn kirurgi. Gastrokirurgen forklarer at HAL minner litt om gummistrikk-metoden, hvor man gjennom en ultralyd-liknende maskin lokaliserer de blodårene som forsyner hemoroiden. Det knytes en knute rundt disse blodårene, som gjør at hemoroidene skrumper sammen og blir borte innen en til to uker.

- Ikke alle blir bra etter denne operasjonen, og den krever spesialutstyr som ikke alle helseforetak har. Vi utfører ikke denne metoden på Ullevål, sier Sjo.

Trombosert hemoroide

Dersom man har en hemoroide med en blodpropp inni finnes det enda et alternativ.

- Disse pasientene har ofte sterke smerter. Da kan vi åpne hemoroiden og ta ut det koagulerte blodet. Dette gjør at mange blir mye bedre ganske fort, sier kirurgen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring