Symptomer på gallesteinsanfall

Et gallesteinsanfall er svært smertefullt. Det er vanlig å bli urolig og kvalm.

SMERTER: Et gallesteinsanfall gir plutselige innsettende smerter i høyre øvre del av magen, med smerter som kan stråle ut til ryggen, mellom skulderbladene og/eller opp til høyre skulder. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SMERTER: Et gallesteinsanfall gir plutselige innsettende smerter i høyre øvre del av magen, med smerter som kan stråle ut til ryggen, mellom skulderbladene og/eller opp til høyre skulder. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Når en person får symptomer på gallestein, kalles det ofte gallesteinsanfall. Dette er fordi smertene kommer ganske plutselig, og de kan stoppe plutselig. Et gallesteinsanfall oppstår gjerne etter et (fettrikt) måltid.

Da trenger man galle for å fordøye maten, og gallesteiner kan presses ut sammen med den flytende gallen og sette seg fast. Galleblæren vil da trekke seg ekstra kraftig sammen for å forsøke å presse gallen forbi, og det er disse sammentrekningene som gir opphav til smertene.

Et typisk gallesteinsanfall kan være slik:

Du bør oppsøke lege dersom du i tillegg får:

Gallestein kan i noen tilfeller føre til galleblærebetennelse eller betennelse i bukspyttkjertelen.

De aller fleste som har gallestein, har ingen symptomer

Så lenge steinene ikke setter seg fast, hindrer de verken galleblæren, bukspyttkjertelen eller leveren i å fungere normalt, og behandling er da ikke nødvendig.

Oppdatert 08.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Oppdatert 18.03.2022 av: Elisabeth Lofthus, sykepleier. Lagt inn bilde, fikset lenker.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring