Hva hjelper mot halsbrann?

Livsstilsendringer, legemidler og kirurgi kan bedre halsbrann og sure oppstøt.

HALSBRANN: Livsstilsendringer kan bedre halsbrann og sure oppstøt. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HALSBRANN: Livsstilsendringer kan bedre halsbrann og sure oppstøt. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

For å fordøye maten trenger vi magesyre. Halsbrann og sure oppstøt oppstår når syren fra magesekken kommer opp i spiserør, munn og svelg.

- Det som skjer ved halsbrann er at man får en betennelse i nedre del av slimhinna. Det svir i mellomgulvet eller oppover brystet, ofte etter måltider, fortalte Daniel Molin, gastroenterolog og overlege ved Helgelandssykehuset, til Lommelegen tidligere.

MANGLER LUKKEMUSKEL: Bildet til høyre illustrerer hvordan magesekken til en person med reflukssykdom ser ut Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst v. Lommelegen
MANGLER LUKKEMUSKEL: Bildet til høyre illustrerer hvordan magesekken til en person med reflukssykdom ser ut Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst v. Lommelegen Vis mer

Halsbrann er ofte hovedsymptomet, sammen med sure oppstøt, til reflukssykdom – (refluksøsofagitt). En ring av muskler skal stenge av øverst i magesekken slik at syren ikke kommer opp, men ikke alle har den lukkemuskelen. Halsbrann er også en vanlig plage ved graviditet.

Kostholdsendringer

Mot halsbrann anbefaler allmennlege Marte Kvittum Tangen mindre og hyppigere måltider.

ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen. Foto: Legeforeningen.
ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen. Foto: Legeforeningen. Vis mer

- Unngå veldig fet eller sterkt krydret mat, og sene store kveldsmåltider. Mat man opplever forverrer de sure oppstøtene, som for eksempel sitrusfrukter, kaffe, te, tomat eller brus bør man unngå. Røykere bør slutte å røyke, sier hun.

Vektreduksjon og hevet hodeleie kan bedre symptomene. For noen hjelper også tyggegummi.

Legemidler

Har du halsbrann av og til, kan syrenøytraliserende legemidler være tilstrekkelig behandling, ifølge helsebiblioteket.

Syrenøytraliserende legemidler får man kjøpt reseptfritt på apoteket som tyggetablett eller mikstur. Legemidlene reduserer irritasjon fra magesyren og danner en barriere som hindrer at magesyren kommer opp i spiserøret.

Dersom man har halsbrann flere ganger i uka, er den beste behandlingen protonpumpehemmere. Disse legemidlene reduserer mengden syre i magen, og kan prøves i samråd med lege.

Ved alvorlige eller plagsomme bivirkninger av protonpumpehemmere, kan H2 blokkere være et alternativ. Disse reduserer også syremengden i magen.

Kirurgi

Kirurgisk behandling er en mulighet om man ikke vil ta protonpumpehemmere over lang tid. En slik operasjonen vil bedre funksjonen til lukkemuskelen ved inngangen til magesekken.

Når kontakte lege

Ifølge allmennlegen er det greit å bruke legemidler som demper syreproduksjonen i korte perioder. Ved langvarig behov burde fastlege kontaktes.

- Lege bør oppsøkes hvis man har nattsmerter, vekttap, lav blodprosent, svelgvansker, nedsatt allmenntilstand, smerter ved anstrengelse eller pressende brystsmerter bak brystbenet. Hvis man har hostet i mer enn fem til seks uker burde man også ta kontakt med fastlegen. Røykere må ha lavere terskel for å oppsøke lege, sier Tangen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring