Antidepressiver kan gi økt svettetendens

Også andre medisiner kan føre til voldsom svette. Snakk med legen din, hvis du opplever bivirkningen som plagsom.

ØKT SVETTETENDENS: Kan være bivirkning til medisinen du tar. Foto: maradon 333 / Shutterstock / NTB
ØKT SVETTETENDENS: Kan være bivirkning til medisinen du tar. Foto: maradon 333 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Økt svettetendens er en vanlig og plagsom bivirkning til mange antidepressiver. Mange opplever det både som flaut og irriterende å svette mye.

Plagsom svette kan påvirke lysten til å være sosial og livskvaliteten, og er derfor noe du skal ta på alvor hvis det påvirker deg negativt.

Stopper behandlingen på grunn av bivirkninger

Voldsomme og plagsomme bivirkninger er en hyppig årsak til at mange stopper med å ta antidepressiver, selv om de fremdeles har symptomer på depresjon. Økt svettetendens er én av disse bivirkningene. Andre vanlige bivirkninger er seksuell dysfunksjon, vektøkning og søvnforstyrrelser.

Hvis du opplever plagsomme bivirkninger til medisinen du tar, er det viktig at du snakker med legen om dette før du stopper med medisinen. Å brått slutte med antidepressiva kan gi fysiske plager og endringer i psykisk tilstand, som irritabilitet og angst (4).

Hvilke antidepressive preparater øker svettetendensen?

Både SSRIs, SNRIs og trisykliske antidepressiver er forbundet med økt svettetendens og hyperhidrose. Studier har vist at opptil 20 prosent av alle pasienter som får behandling med antidepressiv medisin utvikler hyperhidrose som bivirkning til medisinen.

Voldsom svettetendens kan være veldig plagsomt, og påvirke lysten til å være sosial, og dermed også livskvaliteten. I utsatte pasientgrupper kan svettetendensen øke risikoen for dehydrering og heteslag på varme dager.

Voldsom svette gjennom lengre tid kan også føre til fotsålehuller (pitted keratolyse), som er en infeksjon under foten.

Årsaken til økt svettetendens

Inntil videre er årsaken til økt svettetendens ved antidepressiv behandling ikke fullt kartlagt. Forskjellige teorier forsøker å forklare fenomenet, og man tror nå at medisinen kan innvirke på svetteproduksjonen på flere ulike måter.

For eksempel kan medikamentene påvirke kroppens temperaturregulering i hjernen eller ryggmargen, eller påvirke svettekjertlene mer direkte.

Kan man behandle økt svettetendens som skyldes antidepressiver?

Hvis du opplever det som en svært plagsom bivirkning, kan du snakke med legen din om eventuelt å skifte preparat eller gå ned i dose.

Det finnes mindre studier hvor man har forsøkt å behandle den økte svettetendensen med medisiner som benztropine, oxybutynin, clonidine eller terazosin. Resultatene har vært positive i flere av studiene, men inntil videre har effekten ikke blitt bekreftet i større studier.

Man kan også forsøke å håndtere økt svettetendens på andre måter, for eksempel ved å bruke en antiperspirant fra apoteket.

Les mer om måter å håndtere svette på her.

Annen medisin som gir økt svettetendens

Økt svettetendens er også rapportert som bivirkning ved andre typer medisiner. Det gjelder blant annet:

  • Antipsykotisk medisin, som haloperidol eller klozapin.
  • Opioider, som morfin, oksykodon og fentanyl.
  • Enkelte NSAID, som naproksen eller celecoksib
  • Acetylkolinesterasehemmere, som blant annet blir brukt ved nevrologiske sykdommer, for eksempel parkinsons.
  • Visse typer stoffskiftemedisin
  • Visse typer medisin som blir brukt ved diabetes.
  • Steroidbehandling som virker på hele kroppen, og ikke bare lokalt
  • Enkelte antibiotika, som cefalosporiner og ciprofloksacin

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring