Blåmerker og økt blødningstendens kan være bivirkninger av medisin

Flere medisiner kan føre til blå merker i huden og tendens til blødning. Blødningstendensen kan også skyldes sykdom.

PÅVIRKER BLODETS KOAGULERING: Forskjellig medisin kan påvirke blodets evne til å størkne, og gi bivirkninger som blåmerker og tendens til blødning. Foto til venstre: CGN089 / Shutterstock / NTB Foto til høyre: Dajra / Shutterstock / NTB
PÅVIRKER BLODETS KOAGULERING: Forskjellig medisin kan påvirke blodets evne til å størkne, og gi bivirkninger som blåmerker og tendens til blødning. Foto til venstre: CGN089 / Shutterstock / NTB Foto til høyre: Dajra / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Får du lett blå merker i huden, selv uten at du er kommet til skade? Blør du i munnen etter tannpussing, eller opplever du ofte langvarige neseblødninger eller blødning fra småskrammer?

Hvis du får visse typer medisin kan det være årsaken!

Blodets størkning er et komplisert system

Hvis du blør, klumper blodet i kroppen seg sammen. Det kalles for koagulasjon, og er en livsviktig prosess for å stoppe blødninger. Samtidig er det viktig at blodet ikke klumper seg uten at det er nødvendig, og lager blodpropper som kan føre til stor skade på organer, og i verste fall død.

Blodets størkning er derfor et komplisert system, hvor mange proteiner og celler virker inn på hverandre, for å sikre at blodet størkner akkurat passe, slik at det verken oppstår store blødninger eller blodpropper.

Disse medisinene påvirker størkningen av blodet

En rekke medisiner påvirker blodets størkningsevne. De blir gitt til pasienter som har hatt blodpropper eller som har økt risiko for å utvikle blodpropper. Medisinen bidrar dermed til en lavere risiko for å utvikle blodpropper. Til gjengjeld er en vanlig bivirkning at man blør lettere og lengre.

Blodpropper kan oppstå forskjellige steder i kroppen, både i pulsårene og venene. De vanligste stedene vi får blodpropp er hjertet, hjernen, lungene og beina. Hvilken type medisin du får avhenger av om du har økt risiko for blodpropp i pulsårene eller venene i kroppen.

De medisinene som ofte gir økt blødningstendens er:

  • Warfarin (Marevan)
  • Acetylsalisylsyre (hjertemagnyl, TREO, kodimagnyl)
  • DOAK
  • Heparinpreparater
  • Blodplatehemmende midler (For eksempel Clopidogrel, Plavix, Persantin)

Flere andre medisiner kan føre til defekte blodplater, og økt risiko for blødning. Det gjelder for eksempel betennelsesdempende midler og visse antibiotika. I sjeldne tilfeller kan behandling med cellegift føre til et lavt antall blodplater, og dermed økt risiko for blødning.

I tillegg kan langvarig behandling med binyrebarkhormon også gi tendens til blå merker i huden. Medisinen fører til skjøre og tynne blodårer, og øker dermed risikoen for at det oppstår hudblødninger.

Kan blødningstendensen skyldes annet?

Det er viktig å poengtere at det er normalt å få blå merker i huden og småblødninger som neseblødning eller blødende tannkjøtt innimellom.

Hvis du imidlertid opplever økt tendens til langvarige og voldsomme blødninger, og mange uforklarlige blåmerker rundt omkring på kroppen, så kan det skyldes sykdom. Noen sykdommer er medfødte, mens andre utvikler seg gjennom livet.

Hvis du opplever økt blødningstendens, men ikke får blodfortynnende medisin, kan årsaken være sykdom i blodårene, for få eller defekte blodplater eller forstyrrelse i blodets evne til å størkne.

Sjeldne årsaker er blant annet:

  • Blødersykdommer: er arvelige forstyrrelser av systemet i kroppen som størkner blodet.
  • Von Willebrands sykdom: en koagulasjonsforstyrrelse som kan gi blødningstendens.
  • Primær Immun trombocytopeni: blodplatemangel hvor immunforsvaret angriper personens egne blodplater, så disse mangler i blodbanen.
  • Trombotisk trombocytopenisk purpura: Er en veldig sjelden tilstand hvor immunsystemet forstyrrer balansen i blodstørkningen og gir symptomer som små blodpropper og blødninger samtidig.
  • Kreftsykdom som leukemi eller lymfekreftsykdom.
  • Sykdommer som påvirker blodkarene, og gjør dem mer skrøpelige. Det er for eksempel Oslers sykdom eller Cushings syndrom.

Kontakt lege

Hvis du får blodfortynnende behandling er det viktig at du kommer til blodprøvekontrollene som blir planlagt hos fastlegen. Det er også viktig at du reagerer på blødninger som varer lenge og er voldsomme, da du kan ha bruk for hjelp til å stoppe blødningen, og eventuelt regulering av dosen du får av den blodfortynnende medisinen. Hvis du har blod i urinen eller avføringen bør du alltid kontakte lege.

Hvis du har tendens til langvarige eller voldsomme blødninger, uten at du får blodfortynnende medisin, bør du søke lege for å finne ut av hva årsaken kan være. Hvis du får blåmerker, småblødninger i huden, eller blødninger samtidig med at du har feber eller nedsatt allmenntilstand, bør du kontakte lege snarest.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring