Disse medisinene kan gi bivirkninger i solen

Forskjellige medisiner kan i sollys føre til hudreaksjoner eller økt risiko for heteslag

MEDISIN OG SOL: Kombinasjonen av sol og medisin kan gi uheldige bivirkninger. Bilde: Victoria 1 / Shutterstock / NTB
MEDISIN OG SOL: Kombinasjonen av sol og medisin kan gi uheldige bivirkninger. Bilde: Victoria 1 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En del medisiner forsterker virkningen av solen, og øker dermed risikoen for hudreaksjoner, med mindre man er forsiktig. På fagspråk kaller man dette for fotosensibilisering.

Fotosensibilisering skyldes at noen legemidler absorberer sollys, noe som kan skade huden.

I Norge er sollyset i lavlandet vanligvis ikke tilstrekkelig for å utløse fotosensibilisering. Risikoen for hudreaksjon er størst om våren når huden er lite pigmentert, på fjellet eller ved sjøen, i solarier eller ved opphold i sørlige land.

Hvordan ser fotosensibilisering ut på kroppen?

Hudskaden viser seg oftest som solforbrenning med rød hud, hevelse og blemmer. Den rammer først og fremst steder på kroppen som er eksponert for lys, slik som ansikt, nakke, hals, hender og føtter, men hudreaksjonen kan også spre seg til områder på kroppen som ikke har fått sol.

Disse medisinene kan øke følsomheten for lys

Flere typer medisiner kan ha fotosensibilisering som bivirkning, så det er alltid en god idé å lese pakningsvedlegget, eller kontakte fastlege hvis man er i tvil.

Følgende er eksempler på medisin som kan gjøre huden mer følsom over for solens stråler:

  • Antibiotika. Det gjelder for eksempel ciprofloksacin, ofloksacin, doksysyklin, tetrasyklin og sulfametoksazol
  • NSAID-preparater. For eksempel ketoprofen, naproksen og piroksikam.
  • Vanndrivende medisiner, som hydroklortiazid, furosemid, bumetanid, bendroflumetiazid.
  • Legemidler mot psykiske lidelser, som doksepin og klorpromazin.
  • Middel mot hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel amiodaron.

P-piller med høyt innhold av østrogen kan gi pigmentflekker, men dette er mindre vanlig.

Denne medisinen øker risikoen for heteslag

Fotosensibilisering er ikke den eneste bivirkning som kan forekomme når man kombinerer medisin med sol og varme.

Enkelte preparater påvirker kroppens evne til å holde seg hydrert, og til å regulere kroppstemperaturen. Det er viktig å være oppmerksom på dette, spesielt på svært varme dager, da medisinen kan øke risikoen for å utvikle heteutmattelse eller heteslag.

Eksempler på medisin som øker risikoen for heteslag er:

  • Medisin som gjør blodårene mer snevre (vasokonstriktorer).
  • Blodtrykksmedisin som regulerer blodtrykket ved å blokkere adrenalin (betablokkere).
  • Vanndrivende medisin.
  • Antidepressive- og antipsykotiske medisiner.

Slik forebygger man uønskede bivirkninger i solen

Som hovedregel bør man ikke stoppe med medisinen, men heller unngå solen, spesielt når den er på sitt sterkeste.

Hvis man likevel overveier å holde en pause med medisinen, skal dette avtales med fastlegen og gjøres i god tid innen soleksponeringen. Det er ikke alltid mulig å holde pauser med medisinering.

På solrike og varme dager bør man søke skyggen og unngå direkte sollys når solen står på sitt høyeste. I tillegg bør man bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor og sørge for å smøre seg med denne flere ganger daglig. Man bør også dekke kroppen med tøy, solbriller og solhatt, og unngå solarium.

Når skal man søke lege?

Fotosensibilitet kan lindres med fuktige, kjølige omslag, og eventuelt bruk av hydrokortisonkrem. Dersom man har fått en kraftig forbrenning bør man søke lege.

Ved tegn på heteslag bør man søke lege umiddelbart. Mens man venter på lege bør man søke skyggen, drikke vann og kjøle seg ned ved hjelp av vifter, kjølige omslag eller kaldt vann.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring