Har kortison noen bivirkninger?

Kortisol og andre glukokortikoider brukes i behandling av en rekke sykdommer. Her finner du informasjon om bruk og bivirkninger.

KORTISOL I KROPPEN: Kortisol produseres normalt av binyrene.
KORTISOL I KROPPEN: Kortisol produseres normalt av binyrene. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Glukokortikoider er en gruppe hormoner som produserer i binyrene. Flere forskjellige typer glukokortikoider produseres også syntetisk og brukes til behandling av en rekke sykdommer.

Les også: Cushings syndrom

Typer glukokortikoider:

  • Hydrokortison
  • Kortison
  • Prednisolon
  • Metylprednisolon
  • Triamcinolon
  • Deksametason
  • Betametason

Indikasjon for bruk

Glukokortikoider brukes naturlig nok når kroppens egen produksjon ikke er tilstrekkelig (binyrebarksvikt). Men medisinene har også en rekke andre bruksområdet, - i de tilfeller der den gis i høyere doser enn et naturlig nivå av kortison medfører det bivirkninger. Glukokortikoider hemmer immunsystemet og brukes derfor ved en rekke inflammatoriske, immunologiske og allergiske sykdommer. Vanlige indikasjoner:

  • Binyrebarksvikt
  • Alvorlig leddgikt og andre revmatiske sykdommer
  • Alvorlig astma der inhalasjonssteroider ikke er tilstrekkelig
  • Betennelse i skjoldbruskkjertelen
  • Bells parese (en type lammelse i ansiktet)
  • Graves sykdom
  • Hemming av immunsystemet etter organtransplantasjon
  • Ved økt trykk i hjernen

Brukes også ved noen alvorlige hudsykdommer, blodsykdommer og kreftsykdommer.

Mulige bivirkninger

Glukokortikoider gir lite eller ingen bivirkninger ved optimal behandling for binyrebarksvikt (substitusjonsbehandling). Ved annen behandling kan medisinene gi mange forskjellige bivirkninger, - ofte relatert til den immunhemmende effekten. Her er noen av de viktigste bivirkningene.

  • Redusert motstandskraft mot infeksjoner fordi immunforsvaret bremses. Risikoen er liten ved lave doser.
  • Forandringer i kroppsfigur og utseende; fettet fordeles annerledes på kroppen og mange får et typisk "måneansikt" (Cushings-utseende)
  • Forhøyet nivå av kortison over tid gir Cushings syndrom, glukokortikoidbehandling er den vanligste årsaken.
  • Hudforandringer: Strekkmerker og tynn, skjør hud.
  • Benskjørhet. Ved langvarig behandling bør man undersøkes med beinmassemåling.
  • Diabetes. Eldre er mest utsatt for dette og ofte kan det være nødvendig å bruke insulin i en periode.
  • Veksthemming hos barn.
  • Høyt blodtrykk.
  • Psykiske bivirkninger. Det vanligste er rastløshet, noen får problemer med å sove og kan bli oppstemte.
  • Magesår

Korte kurer gir sjeldent bivirkninger

Alle disse bivirkningene kommer hyppigere ved større doser eller ved langvarig bruk. En kortvarig kur gir sjeldent bivirkninger. Hvis du får bivirkninger informer legen din, -ikke avslutt viktig behandling på eget initiativ.

Lengre tids bruk av glukokortikoider fører til at kroppen produserer mindre eget kortison. En viktig bivirkning er derfor den som kommer hvis man etter lengre tid på kortison brått avslutter behandlingen. En mengde symptomer kan da oppstå som trøtthet, kvalme, magesmerter og ulike abstinenssymptomer. Dessuten kan sykdommen man behandles for blusse opp igjen. Alle endringer i medisinen må derfor avtales med din egen lege.

Tips og råd ved bruk

  • Kortison skal fortrinnsvis tas om morgenen.
  • Ha alltid nok kortison tilgjengelig slik at det ikke blir ufrivillige pauser i behandlingen hvis du går tom for medisin.
  • Hvis du bruker kortisontabletter og får feber, større skader, kvalme, brekninger eller diaré må du kontakte lege.
  • Hvis du har problemer med syre i magen eller sure oppstøt bør du unngå kaffe, tobakk, alkohol, dispril og betennelsesdempende medisiner som for eksempel Ibux, Naproksen osv.
  • Hvis du har uforklarlig mye tørste og tisser oftere enn vanlig kan det være et tegn på begynnende diabetes og lege bør kontaktes.
  • Legen din vil prøve å begrense kortisonkuren til så kort tid som forsvarlig og i minste dose som gir god nok virkning. Følg legens anvisning nøye.

Les også: Hva er NSAID?

Avslutning av kuren

En kur på under 7 dager kan som regel avsluttes brått, men ved lengre behandling er det fornuftig å trappe ned trinnvis, for eksempel ved å halvere dosen hver dag. Dette skal imidlertid legen din gi deg nøye beskjed om.

Kilder:

  • Metso, S. EBM: Guidelines. Pharmacological glucocorticoid treatment. 2017.
  • Norsk legemiddelhåndbok. L3.7.1 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon. 2017.

Saken er opprinnelig publisert 04.11.03, av ukjent forfatter. Originaltittel: "Har kortison noen bivirkninger?". Omfattende utvidelse og oppdatering 08.08.18.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring