Hvilke typer smerter hjelper ikke paracetamol mot?

Paracetamol (mest kjent som medisinen Paracet) kan brukes mot mange smertetilstander, men ved noen plager vil det ha lite eller ingen effekt.

HJELPER FOR MYE, MEN IKKE ALT: Anestesilegen forklarer når paracetamol ikke er effektivt. Foto: Maderla / Shutterstock / NTB
HJELPER FOR MYE, MEN IKKE ALT: Anestesilegen forklarer når paracetamol ikke er effektivt. Foto: Maderla / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Paracetamol er det generiske (offisielle) navn på den vanligste smertestillende medisin som selges reseptfritt i Norge. Virkestoffet regnes som en av grunnstenene i all smertebehandling, og har i tillegg febernedsettende effekt.

Fordeler med paracet

Grunnen til at Paracetamol er så mye brukt både i og utenfor sykehus er:

  • Stoffet er billig å fremstille.
  • Medisinen er virksom selv i små mengder.
  • Har stort «terapeutisk vindu», det vil si trygt doseringsintervall.
  • Har få bivirkninger.
  • Ingen tilvenningsfare, man blir ikke avhengig.

Paracetamol selges under en rekke ulike handelsnavn: Panodil, Paracet og Pinex med flere. Paracet kan brukes både alene og i kombinasjon med andre smertestillende midler. At stoffet har stort terapeutisk vindu betyr at det er virksomt både i små og større doseringer, og at en utilsiktet enkel overdosering ikke er giftig.

Begrenset effekt

Den smertestillende virkningen er imidlertid begrenset og ved middels til sterke smerter er det ikke mulig å oppnå smertelindring med paracetamol alene, uansett dosering. En mulighet da er å legge til øvrige preparater med annen virkningsmekanisme for å få en additiv effekt. Eksempler er acetysalicysyre (som i Aspirin), ikke-steroidbaserte smertestillende, (Ibux og naproxen) eller fenazon-koffein.

Ved behov for enda sterkere smertelindring er det nødvendig å legge til opioider (morfin), mens paracetamol fremdeles kan bestå som grunnmur i behandlingen.

Paracet bør ikke brukes når …

En del typer smerter kan ikke paracetamol forventes å virke på, eller vil ha dårligere virkning enn tilsvarende «milde» smertestillende. For eksempel er ikke-steroidbaserte midler oftest mer virksomt på tannpine, menstruasjonssmerter, eller lett migrene.

Smertetopper som kommer brått men har kort varighet er heller ikke egnet å lindre med paracetamol. Det gjelder for eksempel mageknip, smerter i forbindelse med forflytning ved benbrudd eller gjennombruddssmerter ved kreft.

Når bør man kontakte lege?

Dersom en smertetilstand ikke er godt lindret med maksimaldosering av paracet (som oftest 1 gram 4 ganger daglig for voksne), eller behovet for smertelindring strekker seg over uker er det viktig å kontakte lege for hjelp.

Bivirkninger

Både kan daglig/ langvarig bruk gi medikamentoverforbrukshodepine, det kan maskere annen årsak til smertene, og det kan gi leverskade. I tillegg kan man uforvarende komme til overdosere seg på paracetamol dersom stoffet brukes sammen med andre kombinasjonspreparater som også inneholder paracetamol. Et eksempel er Panodil + Paralgin Forte. Man må lese det med liten skrift for å se at begge preparatene inneholder paracetamol.

Overdose svært giftig for leveren

Dessverre er paracetamol i kraftig overdosering svært giftig for leveren og kommer pasienten ikke til behandling tidsnok er forgiftningen dødelig med mindre man har mulighet til levertransplantasjon. Les mer om dette:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring