Revmatolog svarer:

Hva er fasettleddsartrose?

En hyppig årsak til ryggsmerter hos voksne over 50 år.

FASETTLEDDSARTROSE: Påvirker de små leddene som støtter ryggraden. Foto: Shutterstock
FASETTLEDDSARTROSE: Påvirker de små leddene som støtter ryggraden. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Fasettleddsartrose er en form for artrose, også kalt slitasjegikt, som påvirker de små leddene (fasettleddene) som støtter ryggraden. Disse leddene ligger på baksiden av ryggraden og tillater bevegelse i ryggen mens de også gir støtte og stabilitet.

Fasettleddsartrose er en degenerativ tilstand der leddbrusk blir slitt og blir mindre elastisk over tid, det kalles degenerative fasettledd. Dette kan føre til at brusk blir tynnere og ikke fungerer som den skal, noe som fører til smerte, betennelse og redusert bevegelighet i leddet.

FASETTLEDD: Fasettleddene er bevegelige ledd (synnovialledd) i ryggen som forbinder en ryggvirvel med en annen ryggvirvel. Alila Medical Media / Shutterstock / NTB. Norsk tekst v. Lommelegen.
FASETTLEDD: Fasettleddene er bevegelige ledd (synnovialledd) i ryggen som forbinder en ryggvirvel med en annen ryggvirvel. Alila Medical Media / Shutterstock / NTB. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Tilstanden er svært vanlig hos voksne, og kan nærmest ses på som en normaltilstand hos eldre.

Funn av fasettleddsartrose trenger ikke bety at man har plager av det, men det er en hyppig årsak til ryggsmerter hos voksne over 50 år.

Årsaker

Aldersrelatert slitasje og degenerasjon er den viktigste årsaken til fasettleddsartrose. Andre risikofaktorer inkluderer overvekt, og tidligere skader på ryggraden.

Arvelige faktorer spiller også en rolle, og har man artrose andre steder er det økt sannsynlighet for fasettleddsartrose også.

Symptomer

De vanligste symptomene på fasettleddsartrose inkluderer smerter i nedre del av ryggen eller i nakken, stivhet i ryggsøylen, reduksjon i bevegelighet og smerter som forverres når man står eller går.

Noen ganger kan smertene også forverres når man lener seg bakover eller bøyer seg fremover, men de stråler sjelden ned i bena.

Halvparten av oss vil utvikle artrose. Symptomene er gradvis utvikling av smerte og stivhet ved belastning. Video: Lommelegen Vis mer

Hvordan får man diagnosen?

Som regel oppdages fasettleddsartrose fordi man har tatt MR av rygg eller nakke på grunn av smerter. Man kan og se det på røntgenbilder dersom det er ganske store forandringer, men ses tidligere på MR.

Ettersom fasettleddsartrose er så vanlig, er det ikke sikkert at de aktuelle plagene kan forklares ut fra funnet, det må en lege eller fysioterapeut vurdere. Noen leger og fysioterpeuter setter av og til lokalbedøvelse i fasettleddet for å sjekke om det er dette leddet som gir smertene og plagene, men dette er ofte ikke nødvendig.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kan kurere artrose, og behandling av fasettleddsartrose er først og fremst fysikalsk behandling og aktivitetstilpasninger. Trening har best dokumentert effekt.

I noen tilfeller kan også legemidler som paracetamol og nonsteroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) være effektive for å lindre smerter. Av og til kan man sette en blokkade mot nervene i leddet, dette gir midlertidig lindring som gjør at man kan for eksempel komme i gang med målrettet trening. Kirurgi er sjelden indisert.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring